På plenumsmøtet til Sametinget 7. desember 2021 ble kunstneravtalen for 2022 behandlet. Det manglet ikke på hyllest til samiske kunstnere fra talerstolen. Men bortsett fra i et par innlegg, ble en kunstnerorganisasjon som vokser i rekordtempo og har mye og svært synlig aktivitet, Foreninga samiske forfattere/Searvi sámi girječálliide, ikke nevnt med et ord.

Forfatterforeninga ble tatt opp som medlem av Samisk kunstnerråd (SDR) i 2020 under forutsetning av at Sametinget gikk inn med tilskudd på grunn av at en ny forening skulle tas opp. Sametinget fulgte opp og bevilget i fjor kr. 250.000 til SDR for at det skulle være mulig å ta inn vår organisasjon. Det som skjedde videre, og som for oss virket helt absurd, er at SDR returnerte midlene og ga beskjed om at foreninga ikke var medlem likevel! På hvilket grunnlag? Og var alle styremedlemmene i SDR informert om denne prosessen?

Sju av ni styremedlemmer i SDR stemte for at vi skulle bli medlemmer. Hadde de noe de skulle ha sagt i denne saken eller ble den bare styrt av forhandlingsutvalget? Forhandlingslederen til SDR er leder av den samiske forfatterforeninga som medlemmer av vår nye forening brøt ut av da opptak av samiske forfattere som skrev på andre språk enn samisk ble uaktuelt. Forhandlingslederen var en av de som stemte imot at vi skulle bli medlem av SDR. Vi stiller spørsmål både ved habiliteten til forhandlingsleder og den demokratiske prosessen i forkant av at vi plutselig ikke ble regnet som medlem lenger. Til historien hører at SDR ikke på noe tidspunkt kommuniserte med vår forening gjennom forhandlingene.

I etterkant av bruddet i forhandlingene forsøkte Sametinget å ta opp tråden på nytt, men ble avvist. Bruddet ble forsøkt forklart med at det trengs flere stillinger til i administrasjon til SDR om vi skulle bli medlemmer, men sannheten er at vi siden 2019 har administrert oss selv og har svært lite behov for administrativ hjelp, noe vi har sagt klart fra om både til SDR og Sametinget. Med andre ord er det uten tvil bakenforliggende årsaker til ønsket om å holde vår forening utenfor, noe også et sentralt medlem av NSR påpekte under plenumsmøtet i desember da vår forening var nevnt. Forfatteren Aksel Sandemose uttalte i sin tid følgende: «Jante og Nykøbing er den samme by, så længe det gælder omridsene, naturen, de døde ting. Menneskene kan man lige så godt henføre til Ribe eller Arendal». Vi tenker Jante like gjerne kan befinne seg i et nordsamisk område, for her er det tydeligvis virkelig om å gjøre å prøve å holde nye organisasjoner nede og ikke minst slippe å dele driftsmidler med flere.

På tredje året drifter vi vår organisasjon uten driftsmidler. Vi har medlemmer som skriver på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, men også samiske forfattere som har andre språk som førstespråk. Vi har et høyt aktivitetsnivå og jobber på dugnad for å synliggjøre samisk litteratur på alle språk, men særlig de samiske språkene. Vi arrangerer egen festival hvert år, deltar på svært mange andre festivaler, synliggjør sørsamisk litteratur i alle områder av landet og i utlandet fordi vi synes sørsamisk litteratur har vært stemoderlig behandlet, og vi startet opp verdens første samiske leseskiosker i 2019.

TENK om de to forfatterforeningene i Sapmi kunne ha samarbeidet. TENK om Samisk kunstnerråd kunne ha tatt opp flere organisasjoner og skapt en sterk og solid samarbeidsarena der de som jobber aktivt for samisk kulturliv hadde fått innpass i stedet for å skule mistenksomt mot nye organisasjoner. Vår forening kommer til å bestå og vi kommer også til å fortsette å vokse. Det er en forening det skal bli vanskelig å overse videre.

Nettopp derfor er det absurd at Sametinget gjennom avtaler har bundet seg til å gi driftsmidler gjennom en organisasjon som har satt sperrebånd rundt seg slik at kulturorganisasjoner med svært høyt aktivitetsnivå må driftes uten å være sikret tilskudd. Bør det nytenkning til fra Sametinget sin side når en kunstnerorganisasjon opptrer så ekskluderende?

Sametinget har vært vår gode støttespiller hele veien, men vi velger likevel å utfordre Sametinget med dette spørsmålet, for om man ønsker en synliggjøring av samisk kultur i hele sin bredde, bør det være rom nok i det samiske herberget. Man bør ikke henvise aktive kunstnerorganisasjoner som står på for samisk kulturliv å stå utenfor å vente, i årevis.

Styret i Foreninga samiske forfattere

Searvi sámi girječállide

Irene Larsen (leder), Beate Heide (nestleder), Hege Siri (styremedlem), Ingebjørg Liland (styremedlem) og June Sommar Strask (styremedlem)