Kreft med spredning er ikke lenger enn dødsdom, tvert om overlever stadig flere kreft med spredning. Det skjer takket være en rivende utvikling innenfor kreftmedisin som gir oss mange flere behandlinger og i disse dager deltar tusenvis av russ, folk i næringslivet og andre engasjerte i vårt krafttak mot kreft for at denne utviklingen skal gå enda fortere. Sammen bærer vi på drømmen om at det i fremtiden skal finnes enda mer som virker mot kreft med spredning.

For bare noen tiår siden var kreft synonymt med en dødsdom. Vi hadde lite behandling, lite kunnskap og få valg. Så sent som på 70-tallet døde 2/3 kreftpasienter før det var gått fem år, da jeg begynte i Kreftforeningen var tallet snudd til at 2/3 overlevde og i dag overlever 3 /4. Så fort går utviklingen. Det er takket være 250 år med kreftforskning og enorme medisinske fremskritt som gir oss mer treffsikker behandling. Men fortsatt dør 11.000 mennesker av kreft i Norge hvert eneste år – de fleste av dem fordi kreften har spredt seg og det ikke finnes flere behandlinger å tilby.

Når vi sier at noen har kreft med spredning, betyr det at kreftsvulster har spredd seg fra opprinnelsesstedet til ett eller flere andre steder i kroppen. Kreftsykdom som har spredd seg er vanskelig å kontrollere og mye mer utfordrende å behandle. For mange kreftdiagnoser finnes det ikke noen effektiv standardbehandling når man har fått spredning.

Kreftformer med spredning har de siste 20-30 årene hatt lav overlevelse og liten fremgang i behandlingsmuligheter. Heldigvis har kreftforskningen store gjennombrudd i vente som vil redde mange av dem som i dag ikke har noe håp. De siste årene har vi sett en bedring for noen kreftdiagnoser, som melanom (føflekkreft), brystkreft, prostatakreft og nyrekreft

Det skyldes blant annet økende kunnskap om hva som går galt med genene til cellene når de blir kreftceller. Vi har fått et stadig større arsenal av målrettede medisiner som retter seg mot kreftens genetiske sårbarheter. Slik persontilpasset medisin er ofte mer effektiv, presis og skånsom enn tradisjonell kreftbehandling, særlig for kreftpasienter med spredning.

En annen form er immunterapi – der immunforsvaret stimuleres til å drepe kreftceller – er et annet felt i rask utvikling. Immunterapi har allerede reddet mange pasienter fra det som tidligere ville vært en dødsdom. Hvis vi ser på føflekkreft lå overlevelsen på tusenårsskiftet på rundt 15 prosent for føflekkreft med spredning. Nå overlever mer enn halvparten. Dette er en utvikling uten sidestykke når det gjelder kreft med spredning, vi vil ha mer av det.

Vi har bare så vidt skrapt i overflaten av hva som er mulig. Med avansert bioteknologi utvikles nå neste generasjons immunterapier. Det kan være kreftvaksiner basert på den samme mRNA-vaksineteknologien som koronavaksinen er laget av, en teknologi som allerede har reddet millioner av menneskeliv under koronapandemien.

Det kan være genterapier som gjør det mulig å omprogrammere genene i immuncellene, på den måten kan man gjøre immunceller til topptrente «snikskyttere» som dreper kreftceller og skåner andre celler. Slik behandling redder omtrent halvparten av ellers uhelbredelig syke blod- og lymfekreftpasienter i forskningsstudier, og vil kunne redde mange flere kreftpasienter i fremtiden.

Vi har ingen tid å miste, nå må vi bare «peise på» slik at fremtidens kreftbehandling kan redde flere kreftpasienter med spredning. En investering i kreftforskning nå er en investering i fremtiden.

Brage Larsen Sollund

Distriktsleder

Kreftforeningen