Med oppriktig glede hadde vi tatt imot de strålende nyhetsmeldingene; Verden og Norge er kommet så å si uskadet gjennom Koronapandemien. I to år måtte vi desinfisere hendene, bruke munnbind, og hoste og nyse i armhulene mens vi husket på å holde 1 meters avstand.
Nå kunne vi senke skuldrene og leve livet som før pandemien. Da fikk vi brått urovekkende nyheter som dreiet seg om to naboland i Øst-Europa: Russland og Ukraina.
Striden går på at den mektige våpenmakta Russland ikke vil anerkjenne Ukraina som selvstendig stat, ifølge Russlands mektige leder Vladimir Putin, som tydeligvis er ute etter å annektere nabolandet. Ukrainas historie forteller om et land som over flere tiår hadde varierende forhold til nabolandene. Fra 1924 kunne Ukraina omsider ikle seg en, riktig nok, begrenset nasjonalfølelse. Men allerede etter tre år påsto de russiske statslederne at ukrainerne opptrådte som «nasjonale avvikere». Dermed satte de i gang storstilte utrenskninger, der blant annet 250 000 ukrainere ble deportert til Sibir.
Nå er vi der igjen! Den sjølgode Putin har kostet på seg et studium i Ukrainas og Russlands historie. Så i 2022 kommer han til den konklusjon at Ukraina er befolket av nynazister, og fortjener derfor ikke å seile under vimpelen: Selvstendig stat.
Og denne karakteristikk av Ukrainerne har Putin gjentatt gang på gang i intervjuer. Mange politikere, deriblant USA’s president Biden, mente at Putin snart ville angripe Ukraina, mens Putin sjøl hardnakket påsto at han ikke hadde planer om å invadere Ukraina. Han ville bare ha forsikringer om at Ukraina ikke skulle bli medlem av NATO.
Men plutselig rykket russiske styrker inn i Ukraina. 24. februar ga Putin klarsignal til det han kalte «en liten militær manøver på noen få dagers varighet!». Er det grunn til å stole på Putins forsikring? Absolutt ikke.
Det som TV-sendingene har vist oss av grusomheter begått av russiske militære er urovekkende. Det er hjerteskjærende å se TV vise resultatene av russiske bombeangrep rettet mot sivile. Putins soldater begår beviselig krigsforbrytelser. Det er direkte vondt å se den vesle jenta som leier bestemor i den ene handa og holder en dukke i den andre, mens hun sier farvel til pappa, som blir igjen for å slåss mot inntrengere fra Russland.
Jeg har tro på at den arrogante russiske presidenten som fører krigen mot uskyldige nok vil få som han fortjener. Men enda er ikke krigen, eller den militære manøver avsluttet. Det skyldes hovedsakelig det faktum at Putin og hans menn viser seg å være særs dårlige strateger. Så kan vi spekulere på hva vil skje hvis Putins menn skulle lykkes i å stå som seierherre etter å ha slått ukrainerne? Har han planlagt å deportere de overlevende til Sibir, på ekte russisk vis, presis som hans forgjengere gjorde i 1924?
Mange spør:
Hva slags tanker har denne mannen, som er så mot alle vestlige nasjoners fornuft. Kanskje vi får et svar etter Putins bortgang?