Spørreundersøkelsen i regi av Infact nylig, viste med all tydelighet hvor landet ligger. Det er fremdeles et stort flertall for fylkesdeling i Finnmark og dødt løp i Alta om fylkesbytte for Nordlysbyen.

Hvis Alta kommune ønsker å bytte fylke, må de benytte initiativretten hjemlet i Inndelingsloven. Men den gir departementet kun en motplikt til å vurdere om det skal settes i gang en utredning. Det finnes  ingen rett til å bytte kommune som mange feilaktig tror. Det som er realiteten i begrepet «ta en Alta», er retten til å ta initiativ til en prosess – ingen ting mer.

Det er lettere for Alta å få påvirkning i den allerede pågående prosessen om fylkesdelinger der grenser mellom fylkene er på dagsordenen, enn å starte en egen prosess etter at delingen av Troms og Finnmark er vedtatt i Stortinget, og grensene er satt. Prosessen for fylkesdeling starter 1. mars i departementet. I realiteten har departementet startet forberedelsene for en god stund siden. Tidsplanen er stram, og vedtaket i Stortinget skal skje våren 2022. Derfor er det viktig at Alta flagger sitt behov formelt nå – ikke til høsten.

Ingen ønsker seg tilbake til et fylkesting i Vadsø, men Alta har i realiteten få valg. Hvis Alta ønsker å bli i nye Troms, må brudgommen nye Troms være positiv og likeså den som gir bruden bort, nye Finnmark. Hvem som skal svare for nye Troms og nye Finnmark i en eventuell behandling av fylkesbytte i departementet er uavklart, men spør departementet Fylkestinget i Troms og Finnmark, er svaret gitt. Hva Statsforvalteren svarer, er avhengig av begrunnelsen Alta gir og dokumentasjonen av folkeviljen – mitt tips er at svaret blir likt Fylkestingets.

Begrunnelsen er viktig. Suksesskriteriene for den finnes dokumentert i tidligere prosesser der kommuner skiftet fylke. Det er opp til Alta å lage en begrunnelse som holder mål. Akkurat nå høres det som om Alta søker om lokalpolitisk asyl i Troms, og det er en begrunnelse som ikke vil gjøre søknaden til en suksesshistorie.

Akilleshælen i prosessen er selvsagt folkeviljen. Hvis folkeavstemmingen til høsten gir samme resultat som dagens spørreundersøkelse, er løpet kjørt. Folkeavstemmingen gir mandatet. Mange kan spørre om hvor mye engasjement det vil være igjen på høsten blant innbyggerne i Alta etter at Stortinget har vedtatt fylkesgrensene på våren. I tillegg vil nye Troms og nye Finnmark mest sannsynlig være negative til å gå opp grensene atter en gang. Og departementet vil heller ikke ønske å utrede på nytt, og vil henvise til at det ble utredet i vårsesjonen. Alta kommune kan risikere å bruke mye tid og ressurser på en utredning som velgerne ikke vil ta til seg og ende opp med et nytt dødt løp i folkeavstemmingen.

Om Alta lykkes med fylkesbyttet, er avhengig av at Altas politikere kjemper for suksess. Valg av virkemidler og forståelse av Stortingsprosesser er kritiske faktorer for det. Timing er essensielt, og det er viktig å være på stasjonen når toget går. Det gikk et tog fra Kvileskogen til Sentrum for noen år siden med sinte Alta-borgere med sykehusparoler uten at Alta-politikerne helt registrerte det. Men nå går det et nytt tog som Alta-politikerne kan nå – nemlig formell deltagelse i prosessen om hvor fylkesgrensene skal gå.

I en erfaringskartlegging av bruk av Inndelingsloven utført av Agenda Kaupanger for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Her hevder en av intervjuobjektene:

«Loven er bygget på en drøm om at når det er fattet vedtak, starter en serie med rasjonelle prosesser. Men slik er det ikke. I praksis er det mye følelser, uenighet, politisk hestehandel og kompromisser i slike prosesser.»

Denne oppfatningen støttes av undersøkelsen generelt.

En drøm om rasjonelle prosesser fører ikke frem alene. Altas politikere må være gode hestehandlere i tillegg. Realpolitikk må noen ganger trumfe ideologiske visjoner om en ideell verden.

Det overordnede målet må være at Altas stemme må bli hørt og respektert. Min utfordring til Altas politikere er: Sett i gang nå! Hansken er kastet.

Leif Gøran Wasskog