De aller fleste kjenner sannsynligvis svært lite til hva en fylkeskommune egentlig styrer og steller med. Derfor tror jeg at det er veldig få som har følt den store forskjellen med Finnmark og Troms under samme tak fra den tiden da Finnmark var alene.
Elefanten i rommet er følelsene rundt «tilhørighet og identitet» og at man svikter Finnmark.
«Vi mister vår identitet dersom vi går sammen med Troms», har det til stadighet blitt hevdet og fler og fler tror på.
Men det er så feil som det går an å bli. Jeg vet hva jeg prater om etter 15 år i «sørlendighet».
For å skrive det på min dialekt: «Æ har aldri følt mæ mer finnmarking enn etter at æ forlot Finnmark. Min identitet tilhører Finnmark og ingen andre. Sånn e det bare!»
Min gamle mor pleide å si, «at det hjertet er fullt av, flyter munnen over med». Det går ikke en eneste dag uten at jeg ikke tenker på eller snakker om Finnmark.
Tilhørigheten og identiteten skapes både av hvor du har dine røtter sammen med hvor du til enhver tid befinner deg.
Da jeg i min ungdom var på besøk i Honningsvåg var jeg alltid kamøyværing. Da jeg bodde i Porsanger var jeg nordkappværing. I Troms er jeg finnmarking og her jeg er nå bor, er jeg fra Nord Norge og fra Finnmark hvis noen spør hvor i Nord Norge. Dra jeg på Sydenferie er jeg nordmann.
Derfor vil du alltid være finnmarking uansett om regionen du bor i består av Finnmark alene, Finnmark og Troms sammen eller av hele Nord Norge, eller hvor du enn måtte bo i denne verden.
Så la ikke redselen for å miste din identitet bestemme fremtiden. Den mister du aldri. Det avgjørende for et godt og vellykket liv er hvordan man organiserer samfunnet for fremtiden slik at du, dine barn og barnebarn skal få det best mulig både med tanke på virkeliggjøring av drømmer og tilbud på muligheter.
Bjørn Søderholm