I en artikkel i IFinnmark 6. juli i år gjengis tall fra den siste befolkningsframskrivingen publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB). SSB har i sin database mange ulike alternativer for befolkningsframskriving. Avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn vil resultatet bli svært forskjellig.

De publiserte tallene i artikkelen legger til grunn høy innflytting til flere av de minste kommunene de kommende tiårene. Dette er kommuner som gjennomgående har hatt fødselsunderskudd (flere døde enn fødte) det siste tiåret, og dermed kun kan vokse gjennom høy tilflytting. Gjennom flere tiår har imidlertid de minste kommunene i Troms og Finnmark slitt med fraflytting.

La oss ta utgangspunkt i fem av kommunene det presenteres tall for i artikkelen, med kommunenes folketall pr 1. januar 2022 i parentes:

  • Alta (21 144)

  • Hammerfest (11 274)

  • Gamvik (1 057)

  • Hasvik (964)

  • Loppa (859)

SSBs befolkningsframskriving tilsier ifølge artikkelen en vekst i Hasvik på 31 prosent fram til 2050 (til 1 200 innbyggere), i Gamvik på 24 prosent (til 1 388 innbyggere), i Loppa 16,3 prosent (til 999 innbyggere), i Alta 5,0 prosent (til 22 201 innbyggere) og i Hammerfest 0,3 prosent (til 11 303 innbyggere).

La oss sammenligne disse tallene med faktisk utvikling for hver av disse kommunene for trettiårsperioden 1990 til 2020:

  • Alta: + 39,9 prosent (vekst fra 14 857 innbyggere i 1990 til 20 789 i 2020)

  • Hammerfest: + 7,7 % (vekst fra 10 634 til 11 448)

  • Gamvik:  - 20,5 % (nedgang fra 1 424 til 1 132)

  • Hasvik: - 24,8 % (nedgang fra 1 337 til 1 005)

  • Loppa: - 47,4 % (nedgang fra 1 687 til 888)

Gitt at den samme befolkningsutviklingen som for siste trettiårsperiode fortsetter, vil folketallene for hver av de fem kommunene være som følger i 2050:

  • Alta: 29 084 innbyggere

  • Hammerfest: 12 329 innbyggere

  • Gamvik: 900 innbyggere

  • Hasvik: 756 innbyggere

  • Loppa: 467 innbyggere

Selv om enhver befolkningsframskriving er beheftet med usikkerhet, er tallene som presenteres i artikkelen i IFinnmark så oppsiktsvekkende at det behøves en nærmere forklaring for å underbygge dem. I motsatt fall framstår dette som ren villedende journalistikk, som mer er egnet til å forvirre enn å til å avklare, helt uavhengig av hvilke meninger man måtte ha om fraflytting og norsk distriktspolitikk.

Olav Gunnar Ballo