I november 2012 kom denne kvartetten med en sterk og utvetydig henstilling til politikerne i Alta: Ikke skyv problemene foran dere, slik at hver og én skole må bruke ostehøvelen på budsjettene sine. De er små nok som de er.

De respekterte rektorene Steinar Henriksen fra Talvik skole, Solveig Ottemo Paulsen fra Kaiskuru nærmiljøsenter, Øystein Røsland fra Alta ungdomsskole og Knut Ingar Olsen fra Sandfallet ungdomsskole møtte en murvegg. Og døve ører.

De representerte ikke seg selv og sine skoler, men hele rektorkollegiet i Alta, som for alt i verden ville ha politikere med ryggrad.

– Det verste som kan skje er at politikerne skyver problemene foran seg og bruker ostehøvel-prinsippet, sa Solveig Ottemo Paulsen.

De fire advarte mot politisk unnfallenhet og kjente politikerne godt. De fleste av dem var selv politikere. Og fryktet at ingen våget å gjøre noe som helst med en så betent materie.

Snart 10 år senere er lokalsamfunnet fortsatt viklet inn i en skoledebatt basert på dragkamp mellom øst og vest, smått og stort og geografiske spenninger.

En og annen skole har forsvunnet på grunn av at elevene ble borte, men selve strukturen står bom fast. Byen har nærmere 20 skoler som skal vedlikeholdes, ustyres og fylles med kompetente lærere. Ostehøvelen har sannsynligvis gått varm på de fleste skolene.

De 2-3 siste årene har den politiske sammensetningen gjort det helt umulig å foreta seg noe som helst, uten at ribbefettet fra valgflesket hadde forårsaket forstoppelse i all tenkelig dialog.

I dagens avis har rektor Jan Ivar Knutsen fra Elvebakken skole mange av de samme kloke anmodningene: Vi må få en moderne utstyrt skole, med like moderne lokaler. En læringsarena per 2022, så får heller selve lokaliseringen stå sin prøve.

I tillegg til at skoleresultatene i Alta skriker etter handling, er det mange skolebygg som gaper etter luft. Sunn luft. Det er ikke bare den gamle fløya i Bossekop som har trengt en lojal og bestemt vaktmester med en nevestor nøkkelknippe, som i det minste kunne stanset det mest åpenbare forfallet. De er også rensket vekk på grunn av innsparinger.

Vi forstår at politikerne synes det er vanskelig å ta denne type valg. Saken er at absolutt alle foreldrene, fra øst til vest, vil det beste for seg og sine – og politikerne har ikke noe glede av å gjøre det stikk motsatte.

Problemet er bare at det ikke er bærekraftig med så mange enheter – og unnfallenheten får konsekvenser for eksempelvis helse og omsorg.

I går ble det bedt om at rådmannen og hans gruppe tar en grundig gjennomgang fram mot høsten. Ikke for at rådmannen har ansvaret eller det siste ord for beslutningene, men fordi politikerne ser ut til å være bundet på hender og føtter. Og fordi tiden er inne for å ta noen vanskelige valg.

Rolf Edmund Lund

Ansvarlig redaktør

Altaposten