Stortingets behandling sist torsdag om elektrifisering av Melkøya bekreftet til fulle det de aller fleste for lengst har skjønt; Arbeiderpartiet sentralt satser alt på å tvinge gjennom en elektrifisering med strøm fra land.

Olje- og energiminister Terje Aasland og partiets leder av Stortingets energi- og miljøkomite, Marianne Sivertsen Næss, står fast på at det ikke er aktuelt å hente inn ekspertuttalelser og en bredere kvalitetssikring av beslutningsgrunnlaget. Nok en gang lukker de øynene, holder seg for ørene og nekter å ta imot ny kunnskap. Fullstendig blinde og døve for alle argumenter.

Akkurat det er jo ikke spesielt overraskende for oss i Finnmark; politisk motstand mot innhenting av uavhengig, faktabasert, helhetlig og oppdatert kunnskap er vi jo dessverre godt kjent med i andre saker tidligere…

Ganske så absurd, på bakgrunn av den sterke faglige kritikken som har kommet fra ulike eksperthold mot Equinors kostnadsberegninger. Men forklaringen på denne kunnskapsvegringen er jo også denne gang innlysende; man har allerede bestemt seg, og fakta vil jo være totalt ødeleggende hvis det blir avslørt at man helt bevisst har tatt en avgjørelse på sviktende grunnlag for å tvinge igjennom et bestemt vedtak – så det må man jo for enhver pris prøve å forhindre. Dessverre for dem har de aller fleste skjønt det…

At de dermed er på fullstendig kollisjonskurs med en nærmest samlet landsdel – inklusiv partiets egne fylkeslag i Troms og Finnmark – bryr de seg åpenbart ikke om. Og at man på den måten legger beslag på all tilgjengelig kraft, ødelegger for annen industri og i realiteten hindrer verdiskaping og samfunnsutvikling her bekymrer dem tydeligvis heller ikke. Med tvang og hemmelighold skal kolonien styres og verdiene hentes «hjem» til sør. Så billig som mulig, selvfølgelig.

Når det gjelder Høyre er det helt tydelig at man i denne saken forsøker å ri to hester samtidig; et flertall i partiet, anført av Oslo-representanten Nicolai Astrup, sier blant annet nei til at Stortinget skal behandle Equinors omstridte Plan for utbygging og drift (PUD) og ønsker heller ikke å satse på karbonfangst og lagring. Helt på linje med Equinor og «hovedmotstanderen» Arbeiderpartiet også her, altså. Så vil selvfølgelig deres nordnorske politikere – som vi allerede har sett flere eksempler på – forsøke å «fortolke» og bortforklare dette.

Men det ønsker man selvfølgelig i Høyres sentrale ledelse å snakke minst mulig om nå. Ikke det minste merkelig at Erna og hennes folk omtrent har forsvunnet fra nyhetsbildet i det siste; hun ler nok så hun rister der hun sitter musestille og gleder seg til neste valg, og gjør seg klar til å starte neste omkamp for å få oss inn i EU. Med de konsekvenser det vil kunne få for Norges kontroll over egne energiressurser – og dermed norske strømpriser.

Ganske så underlig er det jo også at Fremskrittspartiet, som ellers har gått hardt ut mot Arbeiderpartiet i denne saken, likevel støtter at regjeringen – og ikke Stortinget – skal behandle Equinors PUD.

For «distriktspartiet» Senterpartiet er jo spørsmålet hvor mange flere oljemarinerte kameler servert av Equinor og regjeringspartner AP de orker å svelge før kvalmen tar dem, og også de mister siste rest av troverdighet?

Spillet om Melkøya er selvfølgelig også et spill om regjeringsmakt. I potten ligger fremtida for store deler av fylket og landsdelen vår.

Magnar Leinan