Berlevåg Havnemuseum

Berlevåg Havnemuseum er et folkemuseum i ordets beste betydning fordi det viser tidligere tiders folkeliv og miljø ved Finnmarkskysten, og særlig lokalmiljøet i Berlevåg. Museet skaper dermed engasjement for det lokale og skaper nærhet til historien og den forgagne tid. Og den nære fortid med krig, motstandsarbeid, brenning og gjenreisning. Ikke minst moloutbyggingen. Allerede når vi parkerer bilen ser vi tetrapoder utenfor inngangsdøren. Museet er innredet i et gammelt lagerbygg fra Havnevesenets anleggsperiode.

foto
To modeller i naturlig størrelse av tetrapoder utenfor Berlevåg Havnemuseum. Ved moloforsterkning og utbygging på begynnelsen av 1960-tallet kom de til å få avgjørende betydning for å få stabilisert moloen. Foto: Odd Mathis Hætta

Tetrapoder er selve symbolet på Berlevåg. En tetrapode er en firearmet betongblokk som veier 25 tonn. De ble brukt i moloutbyggingen fordi tetrapodene fletter seg inn i hverandre, da står de i mot Ishavets bølger. Moloene ble forsterket med dem etter den siste ødeleggende storm vinteren 1959.

En velkomponert utstilling

Når vi kommer inn på museet, er hovednæringene sjøfart og fiske godt representert med fiskeredskapene lagt i frakteprammen; lanterner, garn for de forskjellig fisker, garnliner og tauverk, anker og utstyr for dorging og juksaredskaper, vabein, høtt og selvfølgelig klær som man brukte når man var på sjøen. Her inne er den gamle frakteprammen som førte mennesker og gods til Hurtigruta før dypvannskaia ble ferdig på 1970-tallet

Det fine er at fotografiene på veggene ikke ”overskygger” autentiske redskaper. Tekstene er forholdsvis korte slik at vi ikke ble stående ved dem og glemmer selve museumsgjenstandene. Der er heller ikke noen videosnutt eller blinkende lys. Noen av de såkalte kulturhistoriske museer har et forstyrrende lysflimrende, nesten psykedelisk og ligner mest på en hardrock-konsert. Her får vi vandre i ro. Det er nesten som en kontemplasjon å gå her for å se hvordan folk i eldre tider skaffet seg levebrød.

foto
Kvinnens arbeidsplass med vaskebaljer, vaskebrett, benkekarder med ull og småkarr, spinnerokk, hespetre og symaskin (delvis, helt til høyre) på Berlevåg Havnemuseum. Foto: Odd Mathis Hætta

Opp trappa til fiskernes hjem. Det var en klar arbeidsdeling, men likestilling mellom menn og kvinner. Her i andre etasje er kvinners arbeids- og ansvarsområde godt representert med arbeidsredskaper for å skaffe klær, vedlikeholde huset og tilberede maten. På hennes arbeidsrom er det småkarrer, hespetre, spinnerokk, symaskin, golvmatter, vaskebaljer med vaskebrett, barnevogn og leker av tre.

Og det autentiske kjøkkenet fra 1930-/1940-tallet er verdt å ta en titt på, med komfyr, kjøkkenbenk og hylle med forheng. På spisebordet er det brodert duk, kaffekjel med kaffekopper, parafinlampe, og ikke minst Globoid og en gul eske West-End Mixture. Dessuten Alle Kvinners Blad, datert 25. mars 1939 og Aftenposten 30. august 1943, og en svensk utstyrskatalog.

Det er en meget lærerik opplevelse å besøke Berlevåg havnemuseum. I resepsjonen er det et fyldig utvalg av lokallitteratur og suvenirer, blant annet små tetrapoder til 400 kroner per stykk.

Museet er en del av Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS som eies av kommunene Berlevåg, Gamvik, Lebesby, Måsøy, Nordkapp og Hammerfest. Det interkommunale selskapets mål er å samle, bevare og formilde kultur og historie i sitt geografiske nærområde.

Gamvik Museum 71 gr. N.

Den nærmeste nabo til museet i Berlevåg er Gamvik museum 71 gr. N. på andre siden av Tanafjorden. Museet holder til i det gamle fiskebruket Brodtkorbbruket. Her er artefakter fra forhistorisk tid (steinalderen) utstilt, og fra fiskerier og sjøfart, fra pomorenes tid, krigen, glimt av sjøsamisk kultur, hvalfangst og ikke minst om Mehamnopprøret 2. juni 1903 mot Sven Foyns hensynsløse hvalfangst.

foto
Kjennetegnet for Gamvik Museum 71 gr. N. er Brodtkorbbygget og fiskebåten i forgrunnen. Det flere etasjers bygg rommet et vell av den allsidig fiskebondekulturen ved den nordnorske kysten. Foto: Odd Mathis Hætta

Og så må vi ikke glemme det koselige Nissemuseet i Mehamn. Det var fornøyelig å være blant likesinnede – nissene!

Museet Foldalbruket i Kjøllefjord

Ikke langt unna bygda Gamvik ligger Kjøllefjord i Lebesby kommune med Foldalbruket som er del av Museene for kystkultur. Tradisjonene går tilbake til 1915 da Nils Foldal startet med fiskekjøp, tørrfiskeksport og tranproduksjon, men driften opphørte i 1983. Foldalbruket er i dag et kystmuseum, med linestamper, garn og alle slags fiskeredskaper, og dessuten en fin utsikt mot fiskeværet Kjøllefjord. Hovedtemaet er fiskerihistorie, tekstene er korte og instruktive. Her er ingen forstyrrende videoskjermer og sjenerende lyskastere. Roen og opplevelsen er derfor desto større. Men jeg synes at noe av det mest interessante er Foldals bolig slik den sto på 1950-tallet med datidens elektriske komfyr og vaskemaskin, Remington skrivemaskin, Rikstelefonkatalog og telefonapparat fra 1950-tallet, Tiedemanns Karvet Bladtobak, malebok og dukkevogn. Og møbler som var datidens standard i en besteborgers stue.

Tre museer med representative lokale folkelivsmiljøer

Disse tre kystmuseer som vi besøkte, er ekte folkemuseer som representerer de genuine miljøer fra gitte tidspunkter. Disse tre kystmuseer med små og begrensede ressurser holder til i eldre lokaler uten alle mulige moderne fasiliteter. Disse institusjoner står i sterk kontrast til de moderne statsfinansierte museer der utvalget er etter selektive kvalitetsvurderinger, og hvor opplevelse og underholdning ser ut til å spille en overordnet rolle.

Det var lærerikt og en stor opplevelse å besøke Berlevåg havnemuseum, Gamvik museum 71 gr. N og museet Foldalbruket.