Kronikk

Direktørens colombi-egg;  bedre og billigere på lang sikt?

Meninger

Finnmarkssykehuset forbereder en storstilt omorganisering, og en arbeidsgruppe har utredet ny struktur på bestilling fra direktør Torbjørn Aas. Arbeidsgruppen beskriver bakgrunnen for sitt arbeid slik:

«Finnmarkssykehuset skal forsterke tilbudet til pasientene innen psykisk helsevern og rus samtidig som vi har store økonomiske utfordringer.» (side 3 i saksfremlegget)

Arbeidsgruppen mener altså at man kan forsterke tilbudet til pasientene gjennom kutt i det totale antallet sengeplasser innen psykiatri og rus i fylket, kutt i budsjettene til de enkelte behandlingsinstitusjonene, og kutt i antallet behandlingssteder (sentralisering). De mener at Finnmarkssykehuset og dets underenheter skal kunne gjøre en bedre jobb for pasientene, med mindre penger til rådighet enn tidligere år, kun ved å flytte på stillingshjemler fra et tettsted til et annet.

Dette bekreftes av Odd Oskarsen, tidligere styremedlem i Finnmarkssykehuset, når han beskriver i Sagat 12.mars hvordan ny organisering som regel blir sminket med begrepet «nødvendige og kvalitetsmessige bedre helsetjenester til befolkningen».

Finnmarkssykehuset bruker økonomi som begrunnelse for å kutte i driftsbudsjettene, og bruke mindre penger på tilbud innen rus og psykiatri til Finnmarks befolkning:

«Den økonomiske bærekraftanalysen til Finnmarkssykehuset viser at foretaket må forbedre den underliggende driften i gjennomsnitt med 50 – 60 MNOK pr. år, for å kunne bære investeringene foretaket planlegger i perioden 2015 -2022.»

(side 3 i saksfremlegget)

Finnmarkssykehuset vil altså bruke penger på bygg fremfor pasienter og behandlingstilbud (drift). Det skal bygges på prosjektene nye Kirkenes sykehus og nye Hammerfest sykehus, samt en storstilt satsing på sykestueplasser i Alta. Prisen er et dårligere tilbud til pasienter rundt om i fylket innen psykiatri (det blir 6 færre døgnplasser innen psykiatri i Finnmark med direktørens forslag). Erna Solbergs regjering stiller krav om å prioritere opp tilbudet og ressursbruken innenfor rus og psykiatri. Finnmarkssykehuset tar derimot ned driften innen psykiatri og rus, og dette bør få Helseministeren til å reagere.

Hva det reelle behovet for døgnplasser innen rus og psykiatri vil være fremover må vi bare gjette oss til. Hverken arbeidsgruppens utredning eller direktørens saksfremlegg, legger frem statistikk eller tall på hva etterspørselen etter døgnplasser vil være i årene som kommer. Hvordan skal styret kunne fatte beslutning om tilbud, når det ikke foreligger fakta om etterspørsel? Et mysterium, med mindre man har bestemt seg for hva man vil tilby uten å sjekke etterspørselen først.

Frank Seppola

Porsanger i utvikling