Jubilant med makt

Meninger

Norske Samers Riksforbund (NSR) er samlet til landsmøte i Kautokeino denne helga. Uansett hva man måtte mene om forbundets linje og politikk, er det grunn til å være imponert over de mange politiske triumfene som er innkassert.

NSR kan feire sitt 40-års jubileum under landsmøtet i helga – men vi tror også forbundet bør ta seg tid til å dvele ved de politiske resultatene som er oppnådd. Allerede under det første landsmøtet i 1969 ble de rettslige forholdene knyttet til land og vann satt på dagsorden. Siden har partiet jobbet utrettelig og målbevisst mot mer makt og innflytelse. Det har de i høyeste grad klart, selv om de akkurat nå har overlatt presidentstolen til Arbeiderpartiet.

NSR har selvfølgelig ikke vært alene om den samiske rettighetskampen, men anført av tidligere president Ole Henrik Magga har forbundet «snekret» på plass konkrete resultater, både nasjonalt og internasjonalt. Blant de store veiskillene er utbyggingen av Alta/Kautokeino-vassdraget. Der ble et politisk nederlag snudd til økt oppmerksomhet om samiske rettigheter. Samerettsutvalgets første delinnstilling på midten av 1980-tallet var «bensin» for en ratifisering av ILO-konvensjonen, en politisk seier vi mener har vært veldig underkommunisert. Det er en av årsakene til at norske samepolitikere ligger flere hestehoder foran svenske og finske kolleger.

NSR har vært premissleverandør for mange av de samepolitiske resultatene. Det gjelder ikke minst for prosessen fram mot Stortingets velsignelse av finnmarksloven – og dermed også etableringen av Finnmarkseiendommen og det som etter hvert skal bli en domstol og en gjennomgang av eksisterende rettigheter. Sven-Roald Nystø har vist seg som en politisk terrier i dette arbeidet. I fortsettelsen vil Hålogalandeiendommen og Smith-utvalgets kartlegging av rettigheter utaskjærs garantert bli kampsaker. Altaposten er kritisk til flere av punktene i finnmarksloven og er bekymret for at vi ender opp med et rettighetsmessig lappeteppe. Vi har også hele veien vært kritisk til den demokratiske uryddigheten som ligger til grunn for forvaltningen. Blant annet synes vi det er betenkelig at Sametinget, som består av et flertall ikke-finnmarkinger, kan sette sammen tre av seks medlemmer i Fefo-styret.

Kritikken overskygger ikke at vi anerkjenner den politisk jobben NSR har utført og det internasjonale prinsippet om «positiv diskriminering» – det samme prinsippet som gjør at Finnmark er overrepresentert på Stortinget i forhold til folketall.

Ingen har spurt oss om gode råd, men vi mener jubilanten ofte har bidratt til konflikter med uforsonlige holdninger. Politiske «prøveballonger» fra de mest radikale NSR-politikerne har skapt unødvendig støy og frykt. Det er hersketeknikker å klistre eksempelvis stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo til samefiendtlighet. I tillegg framstår NSR ofte som angstbitersk og bitter, i så stor grad at de nesten har trøbbel med å gi honnør til norske myndigheter når det er på sin plass. Det er mulig det er et image-problem. NSR har mye makt og må tåle kritisk søkelys, for eksempel når medlemskap i NSR blir kriterium for barnehageplass.

Under alle omstendigheter ønsker vi NSR til lykke med 40-års jubileet