– Finnmarkssykehuset bløffer psykisk syke

Kronikk: – Det innsyn vi har fått i finnmarkspsykiatrien er til å skjemmes over.

Thor Kvakkestad. 

Meninger

Dette leserinnlegget sto på trykk første gang i Altaposten 13. februar, som et svar på innlegget til Sylvi Jane Husebye.

Å søke hjelp hos psykiatrisk poliklinikk i Alta er et eneste stort sjansespill. Alt for mange tilbys å stå på en evig venteliste og alt for ofte er det «ufaglærte» som utreder og behandler pasienter med tunge psykiske lidelser. Det er uforståelig at Fylkesmannen ikke griper inn.

Arbeiderpartiets Sylvi Jane Husebye rettet i denne avisen kraftig kritikk mot oss som driver Psykia i Alta. Hun burde rettet sin kanonade et annet sted, fordi som privat leverandør av helsetjenester fikk vi fra 2012 innblikk i et lukket helsevesen hvor pasienter regelmessig ble behandlet som annenrangs borgere. Gjennom rammeavtale med HELFO fikk vi ansvar for å behandle 31 pasienter med psykiske lidelser, pasienter som hadde fått brudd på Finmarkssykehusets behandlingsgaranti.

Vi fikk gjennom pasientene, deres pårørerede, bekjente og fastleger etter hvert innblikk i sykehusets virksomhet, innblikk i hvordan henvisninger lovstridig ble avslått og hvordan svært syke mennesker ble avspist med svært sjeldne behandlingstimer.

En time hver fjerde måned?

At sykehuset har dårlig økonomi har kommet frem i flere sammenhenger. At sykehusets ledere prioriterer sparing fremfor å yte forsvarlig tilbud fremkommer av tall klinikksjef Balandin sendte til Fylkesmannen sommeren 2013: VPP Alta har et budsjett på ca kr 700 000 pr mnd på 670 aktive pasienter. I offentlig statistikk som i november ble gjengitt i Altaposten fremgår det at en behandlingstime koster ca kr 4000 ved psykiatrisk poliklinikk. Enkel hoderegning tilsier at dette blir svært sjelden oppfølging.

Skriftlig blankofullmakt

Når det gjelder Sylvi Jane Husebyes avisinnlegg kan man undre seg over hennes uvitenhet om sitt eget parti sin politikk. Ap og et enstemmig Storting vedtok fra 2004 ordningen med at sykehusets økonomi ikke lenger skulle ha betydning for hva slags helsetilbud det skulle gis til rettighetspasienter i spesialisthelsetjenesten. Ordningen med kjøp av tjenester hos private ved fristbrudd ble og lovfestet. Som en følge av dette skrev Helse Nord RHF under på en blanko fullmakt som ga HELFO ansvar for kjøp av tjenester hos private og at sykehuset skulle motta regningen. Sykehuset fraskrev seg samtidig det å være part i saken, HELFO ble den formelle avtalepart med den private leverandøren.

At det koster penger å drive en alternativ spesialisthelsetjeneste, som på 1 ukes varsel skal etablere et tilbud hvor man ellers ikke har virksomhet, burde ikke være noen overraskelse. Sykehuset har ved hver eneste av de 31 pasientene fått et forhåndsvarsel fra HELFO om at privat tilbud vil bli etablert hvis man ikke sykehuset kunne skaffe time innen 14 dager. I disse sakene opplyste sykehuset at det hadde de ikke mulighet til.

At dette tilbudet koster noe mer enn hos VPP er ikke så merkelig siden tjenesten driftes av spesialister med svært lang reisevei. For hver behandlingstime disse spesialistene utøver i Alta går det med ca 3 timer når man regner den tid som går med på oppdraget.

Fag på lavmål

Det innsyn vi har fått i finnmarkspsykiatrien er til å skjemmes over. Kompetansen til å gjøre utredninger er dårlig. Flere pasienter har saker inne til behandling hos Fylkesmannen og Norsk pasientskadeerstatning (NPE). NPE sine sakkyndige har i en sak allerede konkludert med at DPS Vest Finnmark har påført en pasient varig medisinsk invaliditet på bakgrunn i at riktig diagnose ikke ble stilt. Fagligheten i mange saker synes å være på et lavmål, et annet eksempel er å lese i en epikrise på en pasient som ble utskrevet i 2014:

I epikrisen står det at vurdering av medikasjon gjøres ut fra følgende kriterier: Pasientens alder og antall tabletter vedkommende bruker. Bruk av strukturerte diagnostiske intervjuer, systematiske effektevalueringer, vurdering av bivirkninger etter samtaler med pasienten ble ikke gjort.

Søster til en annen pasient skriver:

«Da han fikk time på VPP i Alta, hadde både han og resten av familien tro på at han skulle få hjelp. Vi trodde at mor og far ville bli innkalt til VPP, for å fortelle om hans funksjonsevne i barndommen (siden vi visste at dette var nødvendig for å kunne sette en ADHD-diagnose på en voksen), og fikk sjokk da han etter EN konsultasjon med legen ble sendt hjem med konklusjonen at han ikke hadde ADHD.»

Søster skriver videre om hva som har skjedd etter at han fikk et privat tilbud:

«Etter at han begynte på ADHD-medisiner og selv opplever at han har fått et nytt liv, utrykker han i dag en bitterhet og en sorg over å ikke ha fått hjelp for flere år siden, slik at han hadde hatt en større mulighet for å mestre livet sitt. Vi tror at hans vansker med angst og depresjoner ville vært av en mye mindre grad, dersom han hadde fått hjelp i forhold til sin ADHD.»

Ved Psykia AS er kvaliteten på behandlingen sikret gjennom en offentlig anbudsrunde, vårt mål sammen med pasientene er blant annet å få de tilbake til arbeid eller til annet meningsfylt aktivitet, noe vi ser ut til å lykkes med i stor grad. Mange pasienter har alvorlige symptomer på depresjon og mye selvmordtanker, de kan ha levd i isolasjon i årevis. Det eneste riktige og forsvarlige er at de får et regelmessig oppfølgingstilbud av kompetente spesialister og ikke avspises med en bløff om timer hos personell som ofte ikke engang er helsepersonell (sosionomer). Dette kan få fatale konsekvenser for vedkommende.

Inhabil Fylkesmann

De lovstridige og svært alvorlige forholdene ble Fylkesmannen i Finnmark varslet om for 1 1/2 år siden. Isteden for å bringe den lovstridige praksisen til opphør er Fylkesmannen mer opptatt av å tale sykehusets sak. Allerede i juli 2013 meldte Fylkesmannen bekymring om Psykia AS sin virksomhet uten å ta opp forholdet med oss som part i saken. Statens Helsetilsyn korrigerte senere Fylkesmannen for uriktig saksbehandling. Fylkesmannen var bla. bekymret for at Psykia AS ikke samarbeidet med sykehuset om pasientene. Fylkesmannen var videre bekymret over at kostnadene ved behandling hos Psykia AS går utover tilbudet til de øvrige pasientene ved VPP Alta. Det er bemerkelsesverdig at Fylkesmannen ikke kjenner til gjeldende helselovgivning bedre og at han må korrigeres av Statens Helsetilsyn rundt dette. Pga taushetsplikt er det ikke anledning til å samarbeide om disse pasientene med sykehuset når sykehuset ikke har noen rolle i behandlingen.

Det er og svært urovekkende å konstantere at Fylkesmannen ikke har fått med seg lovendringen fra 2004 om at sykehuset økonomi og kapasitet ikke skal ha betydning for det helsetilbud som ytes. Også dette forhold ble Fylkesmannen nylig korrigert på av Statens Helsetilsyn.

Lovbrudd på lovbrudd

Statens Helsetilsyn har allerede en gang undersøkt forholdene rundt Psykia AS som privat leverandør og fant ikke grunn til å dele Fylkesmannes bekymring. Til tross for dette sender sykehuset nye bekymringer om at Psykia AS sin virksomhet går utover pasienttilbudet ved VPP. At lederne ved sykehuset, som ikke er helsepersonell, ikke kjenner til gjeldende helselover er alvorlig, men at Fylkesmannen ikke er kjent med sentrale endringer som ble innført i 2004 er særdeles bekymringsfullt.

Sykehuset har selv lagt frem dokumentasjon på egne lovstridige forhold, det har redegjort for i detalj at tilbudet til eksisterende rettighetspasienter rammes.

Det har og redegjort for at ledelsen har snoket i samtlige 31 journaler for å finne noe som kan brukes i saken mot Psykia AS, noe som innebærer sentrale brudd på taushetsplikten som Fylkesmannen tilsynelatende ser ut til å ignorere.

Hvor ble det av alvorlig psykisk syke pasienters rettigheter i Finnmark?

Thor Kvakkestad

Spesialist i psykiatri, Psykia AS