- Hvordan våger dere å selge landet vårt?

- Jeg godtar ikke at norske, evigvarende naturressurser blir solgt til private, utenlandske aktører, skriver Irene Ojala.

Illustrasjonsfoto.  Foto: Geir Helge Systad

Irene Ojala.  Foto: Privat

Meninger

Jeg har den siste tiden undret på om ikke våre politikere burde bli stillet for riksrett! Saken er at våre politikere stadig gjennomfører storstilte salg av Norske evigvarende naturressurser og bedrifter som eies av det norske folk til private utenlandske eiere. Jeg har ikke, i noen valg, gitt fullmakt til noen politikere om at de kan selge norske naturresurser til utenlandske eiere. Kanskje ikke du heller har gitt dem din fullmakt?

Salg av norske naturressurser ble gjennomført av den Rødgrønne regjering og fortsetter med de Blåblå. I 2014 ble oppdrettsgiganten Cermaq solgt til det japanske gigantselskapet Mitsubishi Corporation. Den norske stat har, ifølge Klassekampen, tatt 3,4 milliarder kroner i utbytte fra Cermaq, mens Mitsubishi kjøpte Cermaq for 5,4 milliarder. Det norske oljefondet investerte i samme periode 13 milliarder kroner i Mitsubishi Corporation.

Forfatter og skribent Morten Strøksnes, hadde en kommentar om dette i Aftenbladet 2 januar (ekstern lenke) hvor han betegnet denne handelen som «Den norske schizofrenien – hvor Dr. Jekyll selger mens MR. Hyde kjøper». Det er en kommentar som jeg anbefaler deg å lese.

Grunnlovens §1 sier om kongeriket Norge: «Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, UDELELIG (min utheving) og uavhendelig rike. Dets regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk.» På tross av at grunnloven ikke tillater deling av riket så SELGER de folkevalgte landet mitt og ditt bit for bit for obligasjoner og papirer som, gjennom ulike fond, fort kan forsvinne på børsen!

Grunnloven er viktig – men tøyes stadig av politikere. Jeg synes det er underlig at politikere som er valgt av folket slutter å styre etter folkets vilje. Politikere med makt glemmer, som Erik Bye sa, at politikere er folkets tjenere ikke deres herrer. Våre politikere har en innskrenket makt - grunnlagt på en demokratisk styreform. Demokratiet er unikt, men også farlig hvis ikke politikere følger folkets vilje. Og demokratiet mister sin verdi hvis vi velgere ikke protesterer når vi ser at de vi har valgt misbruker vår tillit. Vi velgere må ikke sove mellom valgene – vi må ikke sove de rundt 1450 dagene som er mellom hvert valg. Sover vi er, slik jeg ser det, demokratiet i ferd med å miste sin verdi.

Grunnlovens §2 «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.» Her gjelder, slik jeg ser det, de menneskerettighetene som det norske folk har til å eie sine egne naturressurser.

Du synes kanskje jeg er for krass? Jeg tenker at det er greit. Arktiske fotavtrykk lages i naturen, av multinasjonale selskaper som presser på for å overtar norske naturressurser. Arktiske fotavtrykk legges i mitt sinn når jeg ser at våre naturressurser eies av kinesere, japanere og italienere. Det føles litt merkelig for meg å tenke på at kanskje jeg, eller mine barn, i fremtiden må kontakte et japansk selskap for å få fiske i en norsk fjord. Joda, jeg vet at Den norske stat eier gater i London – det forbauser meg ikke om mange engelskmenn synes det er underlig og kanskje til og med krenkende å vite at deres politikere også har godtatt slike salg.

Jeg er kanskje en gledesdreper og festbrems – ja, det får så være, men hvordan gikk det til at de politikere vi valgte – våger å selge vårt land bit for bit? Kjøper opp gater og land utenfor Norge. Hvordan våger de å stille til gjenvalg? Vi trenger norskeide arbeidsplasser i Norge. Hvis ikke våre politikere er lojale mot arbeidsfolk – hvordan kan de tro at norske arbeidstakere blir ivaretatt hvis de utenlandske eiere taper penger? Utenlandske eiere er lojale til klingende mynt eller knirkende papirer. Ikke til gruvearbeidere eller folk på norske lakseslakterier.

Det har seg slik at jeg ikke godtar at Norske evigvarende naturressurser blir solgt til private utenlandske aktører. Jeg godtar IKKE at politikere som jeg har valgt – og gitt min tillit oppfører seg som artikkelforfatteren Morten Strøksnes betegner som Den norske schizofrenien – Dr. Jekyll og Mr Hyde. Jeg er enig i det meste Strøksnes skriver, men ikke i tittelen «Vi som solgte landet». Jeg har aldri godtatt et slikt salg. Tittelen burde vært «Politikere som solgte landet – og de skyldige bør straffes».

Jeg under på hvordan dagens politikere våger å stille til valg, det være seg kommunevalg, for hvorfor protesterer ikke lokalpolitikere mer HØYLYTT, og stortingsvalg. Hvordan våger 
de å be om ny tillit slik de faller flertallet av norske velgere i ryggen?


Irene Ojala

Arctic Footprints