Veien tilbake til Finnmark

– Løftet var å snu skuta, men verre blir det hvis Alta ikke vil være ombord.

Illustrasjonsbilde.  Foto: Arkiv

Meninger

Forslaget til statsbudsjett ble lagt fram av Solberg-regjeringen tirsdag formiddag, bare et drøyt døgn før den nye og retningsgivende regjeringsplattformen ble trillet inn klokken 14 i dag.

I skrivende stund har vi ikke full oversikt over hvilke løfter som har fått grønt lys på Hurdal, men vi kan levende forestille oss at det er vanskelig å bygge om budsjettet på en måte som gjør at Senterpartiet kan innfri rubbel og bit første året.

Den flommen av løfter er nemlig kolossal. At SV ble vippet av pinnen har tross alt gjort det enklere i selve forhandlingene, men samtidig forventes det at mindretallsregjeringen vil måtte søke støtte til venstre for sentrum. Om ikke annet, så i hvert fall av respekt for velgerne.

Mange av løftene er så fundamentale for oppslutning og integritet at det er umulig å komme utenom, som revseringen av regionreformen i Troms og Finnmark og Viken fylkeskommune.

Det betyr at nye Troms og Finnmark oppløses uten at noen har merket antydning til forskjell, kanskje fordi reformen har blitt fullstendig kvalt av apati.  Det har vært ekstremt vanskelig å planlegge noe som helst, uten at prosessen er tuftet hos folk og ansatte. Posisjonen har vært mer opptatt av reversering enn utvikling, ikke minst på grunn av det slette håndverket før og under reformarbeidet fra Solberg-regjeringen.

Samtidig minner det oss om at fylkeskommunen har begrenset med oppgaver. Folk flest har lite eller ingenting med fylkeskommunen å gjøre i det daglige, selv om videregående skoler, fylkesveier og kollektivtransport er viktig nok.

Det er imidlertid nok av følelser involvert og regjeringen har naturligvis ikke noe valg. Skuta må snus. Spørsmålet er om det gavner innbyggerne. Det er offentlig smalhans og vi frykter at det regionale forvaltningsleddet ikke blir plommen i egget for prioritering fra vekslende regjeringer.

Demokratisk sett er det en fordel med nærhet, men vi tviler på at oppsplittingen forvaltningsmessig gir oppdrift.  Enda verre blir det hvis innbyggerne i Alta finner ut at det rette veivalget ikke er å vende tilbake til Finnmark.

Alta-politikerne må i første omgang ta stilling til om de ønsker folkeavstemning, så blir det eventuelt en debatt som inkluderer økonomi, næringsutvikling, regionalisering, samferdsel, skolepolitikk og isfronten med resten av Finnmark. For ikke å snakke om følelser.