Pukkellaksen – invasjon eller klimaflyktning

Søren tar for seg pukkellaksen i dette debattinnlegget.

– Fenomenet med pukkellaks i norske elver bør altså sees i sammenheng med konsekvensene av den menneskeskapte klimakatastrofen, mener Søren Andrasen. 

Meninger

Forekomsten av pukkellaks i norske elver har skapt overskrifter og debatt denne sommeren, ikke minst i Finnmark. Det er vesentlig, fordi det handler om fremtiden til villaksen og akutte forandringer i de større økosystemene, elvene er en del av.

Forekomsten av pukkellaks beskrives typisk, i mediebildet og i en del forskning, som en uønsket invasjon, alvorlig trussel, osv., og settes i en artikkel i VG i forbindelse med en massakre på villaksen. Det er med en vis legitimitet at slike begreper brukes til å beskrive tingenes tilstand i og med at forekomsten av pukkellaks indikerer underliggende forandringsprosesser, som vil medføre at villaksen, og mange andre arter, opphører med å eksistere i nær fremtid hvis vi ikke handler.

Likevel er ideen om en invasjon misvisende i forhold til hvilke løsningsmodeller som vil hjelpe mennesker og laks på sikt. Vi nødt til å zoome ut fra Finnmark og diskusjonen om utfisking og flyterister for å se på, hva som skjer i en rekke elver i Nordamerika, samtidig med at ankomsten av pukkellaks i Finnmark øker.

En katastrofal hetebølge har herjet, den varmeste noensinne. Forskeren Lars Skou Olsen rapporterer om tilstanden i Columbia river og laksebestanden til den danske versjonen av NRK (DR): «Temperaturen i elven er steget så mye, at laksene praktisk talt blir kokt levende. Deres organer kan simpelthen ikke klare den typen varme, og derfor bliver de afkræftede og til sidst dør de. I takt med at deres kropp langsomt står av, svekkes deres immunforsvar, og det er derfor de i så høy grad blir angrebet af svamp. De er i oppløsning både innen i og utenpå.»

Tilbake til norske elver, medier, pukkellaks, og begreper som invasjon. Problemet med slike fortolkningsrammer er, at de kanskje formidler alvoret i situasjonen, men de kan samtidig gjøre oss blinde for de riktige løsningene. Det kan de, fordi vi inviteres til å tenke på kortsiktige tiltak. Vi får inntrykk av, at om vi bare demmer opp for pukkellaksen, altså, “stanser invasjonen”, så kan problemet kanskje løses. Situasjonen er, dessverre, kompleks. Selve den store forekomsten av pukkellaks langs norskekysten oppstår jo sannsynligvis, fordi havtemperaturen øker. Kraftig og raskt. Den norske vitenskapskomiteen for mat og miljø konkluderer, for eksempel, at pukkellaks, som inntil nå primært har vært utbredt i Stillehavet, nå har større sjanse for å overleve i varmere havvann. I takt med at temperaturen øker, vil denne arten få bedre sjanser for å trives i nordområdene. Samtidig med at laksen blir ‘kokt levende’ i elver i USA og Canada blir vandet også varmere langs norskekysten.

Fenomenet med pukkellaks i norske elver bør altså sees i sammenheng med konsekvensene av den menneskeskapte klimakatastrofen. Den eneste virkelig holdbare løsningen ligger også i forlengelse herav: vi må sette alle krefter inn for å forhindre at våres verden blir varmere. Pukkellaksen er ikke en ‘invasjon’, men en slags klimaflyktning. Og det er, i ytterste konsekvens, ikke laksen i seg selv som er ‘den store trusselen’, det er Vi.

Søren M. Andreasen