Generasjonen som mistet sin ungdomstid

Vi må lytte til historiene selv om det er vondt, skriver Mariann Wollmann Magga (Ap).

Vi må lytte til historiene selv om det er vondt. Det skylder vi en hel generasjon AUF-ere, og alle andre som var berørt av det verste terrorangrepet i vår historie, skriver Mariann Wollmann Magga (Ap) i dette innlegget.  Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Meninger

Snart er det 10 år siden terrorhandlingen som berøvet Arbeiderpartiet og AUF en hel generasjon ungdommer. 22. juli 2011 sitter som spikret hos de fleste av oss. For de som ble direkte berørt, og for oss andre, kommer aldri til å glemme et eneste sekund av den dagen.

Denne dagen ble 77 mennesker drept, 69 av disse på Utøya. Voksne, barn, ungdommer. En 11-åringsom vet at moren ble skutt først av alle. En søster som desperat lette etter sin storesøster. Det er bare noen av skjebnene vi kjenner til. Nå kommer historiene fra de som faktisk overlevde. De som måtte krype over døde venner, som mobiliserte krefter til å svømme over til fastlandet selv om de var skutt. Historiene fra de som reddet mange ungdommer, med fare for sitt eget liv.

Det AUF vil nå, er at det må tas et oppgjør med tankegodset og holdningene som fikk dette til å skje. Det skal vi bidra til. Jeg forventer at alle partier tar et oppgjør med det, at det ikke er akseptabelt, og at «vi» ikke tillater slike krefter i samfunnet

Vi skal heller aldri glemme de som hjalp de skadde, reddet liv med fare for sitt eget liv, som måtte snu rundt på alt det de hadde kjennskap til og improvisere for å ta vare på alle de som også var pårørende til et offer for terroren 22. juli 2011. De fortjener en nasjonal oppmerksomhet og utmerkelser for sin heltedåd.

Vi vet at mange hadde venner, kjærester, foreldre, en søster eller bror og var berørt av terroren som rammet regjeringskvartalet og Utøya så ufattelig hardt. Vi vet at det er mange som sliter. Men nå får vi høre de virkelige historiene, om de store omkostningene. De er usensurerte, rå og hjerteskjærende, og de treffer oss så sterkt at det er helt nødvendig med det store oppgjøret rundt medias rolle, rundt den stygge retorikken som fører til hat og som i verste fall kan bidra til et nyttangrep.

Det kan vi aldri tillate skjer igjen.

Det som virkelig bekymrer meg, er den generasjonen Arbeiderpartiungdom som faktisk ble frarøvet sin egen ungdom, som måtte ta så stort ansvar for å bevare det store bildet om at det var nasjonen og demokratiet som ble angrepet. At det ikke var de, men at terroren rammet alle. De ble frarøvet sin rett til å utøve sitt arbeid i en politisk retning.

Det at så mange forteller sin historie, usminket, ærlig, rått og brutalt, fastslår at NÅ er det på tide. Vi skal lytte på historiene. Vi MÅ lytte til historiene selv om det er vondt. Det skylder vi en hel generasjon AUF-ere, og alle andre som var berørt av det verste terrorangrepet i vår historie.

Jeg støtter AUF i kravet om en ny kommisjon.

Mariann Wollmann Magga

Kandidat, Stortingsvalget for Arbeiderpartiet