20 år med den kulturelle skolesekken

– For mange barn og unge er Den kulturelle skolesekken den eneste muligheten til å oppleve profesjonell kunst og kultur, skriver Anne Toril Eriksen Balto i dette innlegget.

Anne Toril Eriksen Balto, fylkesråd for plan, økonomi og kultur og fylkesrådets nestleder, Troms og Finnmark fylkeskommune.  Foto: presse

Meninger

For mange barn og unge er Den kulturelle skolesekken den eneste muligheten til å oppleve profesjonell kunst og kultur. I Troms og Finnmark får alle elever gjennom oppveksten oppleve profesjonell kunst- og kultur 3-4 ganger pr år i sin skolehverdag gjennom den Den kulturelle skolesekken, uavhengig av hvor de bor. Dette er en innarbeidet ordning til alle elever både i grunn- og videregående skole, som driftes og forvaltes av fylkeskommuner og kommuner. For mange barn og unge kan det være få muligheter til å oppleve kunst og kultur utover dette.

Årlig reiser mer enn 200 profesjonelle kunstnere rundt i hele Troms og Finnmark. Logistikken kan være utfordrende og kostbar, både med tanke på små skoler, lange avstander, og til tider utfordrende værforhold. Likevel reiser alle kunstnere med et stort hjerte for formidling til barn og unge, og bidrar til at Den kulturelle skolesekken er blitt en suksess. For oss er det viktig å ha et godt samarbeid med de regionale kunst- og kulturinstitusjonene, som Hålogaland Teater, Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš, Tromsø Internasjonale filmfestival, Filmveksthuset Tvibit, regionmuseene og andre. I tillegg har mange av de frie kunstnergruppene vært gode bidragsytere. Kvaliteten som leveres fra våre samarbeidsparter er i det øvre sjikt.

Kunstnere forteller om hvordan møtet med elever inspirerer og gir deres kunstnerskap mening og innhold. Skolenes mot til å ta imot nyskapende, utfordrende produksjoner er viktig. Den kulturelle skolesekken speiler tiden vi lever i dag og aktuell tematikk. Det er ikke slik at alle kan være like begeistret for alt, men det bidrar til elevenes refleksjon og kunnskap om kunst og om samfunnet vårt. Kunst og kultur former mennesker, den styrker den lokale identiteten og tilhørigheten, og derfor er det viktig at alle får oppleve dette som en del av sin oppvekst.

I forbindelse med høringen i familie- og kulturkomiteen om stortingsmeldingen «Oppleve, skape, dele — Kunst og kultur for, med og av barn og unge», la jeg vekt på at rammebetingelsene til at Den kulturelle skolesekken må sikres og styrkes betraktelig skal man klare å etterleve ambisjonene i meldingen.

Videre la jeg vekt på at det for Troms og Finnmark fylkeskommune er viktig at alle barn og unge i hele landet får et godt tilfang av samisk og kvensk/norskfinsk kunst og kultur i skolen, og at produksjoner fra nord kan komme hele landet til gode. Fremdeles er kunnskapen om vårt urfolk og kvener/norskfinske forhold lav i den norske befolkningen, og samisk og kvensk/norskfinsk språk og kultur er en viktig del av den nasjonale fortellingen.

Det er fint at det legges opp til en liten økning for kommende skoleår for hele landet, fra 285 til 306 millioner kroner, i statlige bevilgninger til Den kulturelle skolesekken. Men, for å sikre en bærekraftig skolesekk for fremtidige generasjoner, må det gjøres et reelt økonomisk løft, der både ordningen og statens rolle må avklares. Når de statlige midlene for Den kulturelle skolesekken i dag administreres av Kulturtanken bør også deres rolle i Den kulturelle skolesekken avklares, både om etatens betydning for tilbudet til den enkelte elev, og om det er et reelt behov for et slikt statlig ledd. Når etaten vokser må både etaten, ordningen og oppdraget evalueres. Troms og Finnmark fylkeskommune vil bruke det kommende året til å evaluere hvordan vi kan bidra til å styrke ordningen ytterligere.

Anne Toril Eriksen Balto,
fylkesråd for plan, økonomi og kultur og fylkesrådets nestleder,
Troms og Finnmark fylkeskommune