– Takk, Finnmark SV

– Miljøet i fjorden er krystallklart sikret mot uønsket partikkelspredning gjennom de strenge kravene i tillatelsen, skriver Øystein Rushfeldt.

Øystein Rushfeldt i Nussir svarer Finnmark SV.  Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Meninger

Takk Johnny og Ingrid for at det endelig kommer et skikkelig og grundig faglig innlegg om deponi av overskuddsmasser fra Nussir. Dette har vi savnet sterkt, så gleden var stor hos oss da vi så innlegget.


Dette innbyr til en god debatt om faktiske konsekvenser av deponering og gir folk flest en god mulighet til å sette seg inn i saken i visshet om at utsagn fra de mange useriøse innlegg av typen «alt liv vil dø» ikke har noe med virkeligheten å gjøre.


Derfor er Finnmark SV mot sjødeponi i Repparfjorden

– Stemmer teori og praksis? Det mener vi i SV at vi enda ikke har fått svar på, skriver Johnny Ingebrigtsen og Ingrid Petrikke Olsen i dette debattinnlegget.

 

Johnny og Ingrid fra SV har helt rett i sitt innlegg i Altaposten 2. juli i år; strømningsbildet i Repparfjorden, som i andre norske fjorder, er komplisert og i høyeste grad avhengig av tidevannsstrømmer, kyststrømmer, vind og vannføringen i elvene gjennom året.

Dette vet Miljødirektoratet og de andre fagekspertene hos ulike institusjoner som Akvaplan Niva, SINTEF, DNV, Havforskningen og andre. Dette vet også Nussir med samlet mange tiårs erfaring fra drift av tilsvarende deponier andre steder i Norge.

Vi vet også at ingen av ekspertene vil klare å simulere oppførselen i det framtidige deponiet eksakt. Derfor er det lagt inn store sikkerhetsmarginer for at man skal holde seg innenfor de strenge grensene som Miljødirektoratet har satt i tillatelsen.

Uansett hva Finnmark SV, Nussir eller ekspertene måtte mene om muligheten for at partiklene sprer seg utenfor deponiet, så er miljøet i fjorden altså krystallklart sikret mot uønsket partikkelspredning gjennom de strenge kravene i tillatelsen.

Det er også viktig å få fram at strømninger og andre forhold i fjorden skal måles minst ett år før driften starter opp. Partiklene er ikke farlige, men det er uønsket at større mengder partikler skal bevege seg ut av deponiet.

Når partikkelstrømmen kommer ut av røret nær bunnen på vel 40 meters dyp så er den cirka dobbelt så tung som sjøvann og vil derfor i løpet av sekunder gå mot bunnen og renne som en elv av sand mot dypet på 90 meter.

Alle disse forholdene og mer til vil bli gjenstand for grundig gjennomgang og oppfølging fra en uavhengig ressursgruppe som etableres i god tid før målinger og senere drift starter opp. Vi ønsker Finnmark SV hjertelig velkommen til å bli representert i ressursgruppen og dermed kunne være med å styre overvåkningen av fjorden, og gi de som er usikre på deponiet økt trygghet for at alt går riktig for seg.

Siden dere nevner den kystsamiske kulturen i Kvalsund, så slår FEFO fast i sin store gjennomgang at den er mer truet av fraflytting enn av deponi. Kommentaren om at ekspertene bare sitter ved skrivebordet er nok ikke er helt sann, da de også er ute i felt store deler av året – enten de er fra Havforskningen eller fra Akvaplan.

For de som vil følge eksempelet til Johnny og Ingrid fra SV og sette seg inn i saken, så anbefaler vi å lese Miljødirektoratet sine vurderinger etter de ekstra rundene omkring strømninger som Johnny og Ingrid refererer i sitt innlegg. Omfattende måledata ble vurdert av flere faginstanser, og til slutt gjorde Miljødirektoratet sine vurderinger. Disse er inngående beskrevet i: «Oversendelse av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven - Nussir ASA», datert 15.1.2016. 

«Det er lite sannsynlig at partikler fra utslippet vil ha negativ påvirkning utenfor deponiet, sier Miljødirektoratet og stiller strenge krav til overvåking.»

Miljødirektoratet skriver: «Vurderingene som er gjort viser samlet at usikkerheten knyttet til spredning av partikler ut over det planlagte deponiområdet, og oppover i vannsøylen, er vesentlig redusert i forhold til de første simuleringene. Vi mener derfor at det er lite sannsynlig at partikkelspredning fra deponeringen av avgangsmasser vil ha en negativ påvirkning på det marine naturmangfoldet utenfor deponiområdet i Repparfjorden.

Gjennom de utredninger og tilleggsutredninger som er gjort, mener vi at strømforholdene og spredningspotensialet er grundig utredet, og at mye av usikkerheten knyttet til spredning av partikler nå er avklart.

Selv om usikkerheten knyttet til spredning av partikler utenfor deponiområdet er vesentlig redusert, stilles det vilkår for å hindre en eventuell partikkelspredning, og også til kontinuerlig overvåking av spredning av masser fra virksomheten, jf. punkt 9.3.2 i tillatelsen.

Avgangsmasser som skal deponeres i sjødeponiet vurderer vi som ikke-farlige».

Selv om vi alle gjerne skulle ha vært den store sjefen som sa ja eller nei til et deponi, så er det altså Miljødirektoratet, sammen med Klima- og miljødepartementet, som er de eneste instansene som er lovpålagt å vurdere miljøkonsekvensene ved en aktivitet opp mot samfunnsnytten og deretter bestemme om det skal gis tillatelse.

Øystein Rushfeldt

Adm. Dir. Nussir ASA