Utenfor det gode selskap

Redaktør Rolf Edmund Lund skriver på lederplass om hvordan Kautokeino og Karasjok er satt på sidelinja av regionrådene.

Kommunehuset i Kautokeino.   Foto: arkiv

Meninger

Vi ser poenget med et regionalt forum som debatterer felles utfordringer i Vest-Finnmark, men det er på tide å gjøre en tydelig avgrensning av hva et slikt forum skal sysle med.

I den grad mandatet plutselig oppgraderes til å være høringsinstans på vegne av kommunene, må det naturligvis være demokratisk forankret, enten vi tenker på vekting av representasjon eller prosessene som ender i uttalelser eller beslutninger. Vi er helt enige med Alta-politikerne som frykter en overkommune, eller et fjerde forvaltningsledd med formell makt.

Vest-Finnmark rådet er både en språklig og organisasjonsmessig hybrid, som gjennom tidene har blitt oppfattet som en uforpliktende mingleplass eller et regulært supperåd. Det kan selvfølgelig være urettferdig når vi vet at mange politikere har jobbet beinhardt for å finne kompromisser.

Men. Når man ikke kan diskutere helsepolitikk eller reelle valg innenfor samferdsel, vil det unektelig vokse fram en hel elefant-bøling i rommet, ting som ikke kan drøftes uten at noen strener ut av det samme rommet. At det er interessemotsetninger kan ingen bli overrasket over, men det finnes også saker der det er vanskelig å oppnå enighet. Eller dialog.

Samtidig er det mer enn merkelig at to kommuner er plassert ettertrykkelig på gangen uten medlemskap. Etter av regionen Avjuvarre ble splittet, har man kun åpnet for integrere Porsanger kommune, mens både Karasjok og Kautokeino befinner seg på gjerdet. Det kan i ytterste konsekvens bety at de ikke deltar i høringsrunder eller demokratiske prosesser, noe som er helt uakseptabelt

Alta, Hammerfest, Hasvik, Loppa, Måsøy, Nordkapp og Porsanger kommune vil også mangle en del av den naturlige kunnskapskjeden, for eksempel når det gjelder reindrift og samiske forhold. Det kunne i det minste være en idé at Vest-Finnmark rådet gir en plausibel forklaring på hvorfor to kommuner ikke er med.

Samhandlingen mellom Vest-Finnmark og Nord-Troms kommer til å styrke seg i årene som kommer, blant annet på grunn av en fylkesgrense som har liten eller ingen funksjon.

Med all respekt for en eventuell reversering; næringslivet og folk flest vil samhandle naturlig med eksempelvis Kvænangen. I dag er det tette relasjoner, blant annet i kommunal forvaltning og i handelsregionen. Fylkeskommunale oppgaver vil ikke definere hvem som snakker med hvem, eller hvem som handler med hvem.

Derfor er det verdens mest naturlige ting at ungdommer fra Burfjord går på Alta videregående skole.


Rolf Edmund Lund

Ansvarlig redaktør