Artikkel 3

– Alta, modellkommunen som forsvant

– Uten samspill mellom fag og politikk svekkes kvaliteten på enhver politisk beslutning, skriver Paul Olav Røsbø. Finnmark legeforening.

Leder i Finnmark legeforening, Paul Olav Røsbø.  Foto: Anne Mari Aalberg

Meninger

Alta var lenge en foregangskommune i Norge for utvikling av spesialisttjenester utenfor sykehus. En vesentlig årsak til dette var at utviklingen av tjenestene baserte seg på helhetlige, faglige vurderinger. Filosofien som lå bak var at spesialisttjenestene som skulle etableres i Alta ikke skulle erstatte allerede eksisterende sykehustjenester i fylket, men støtte opp om disse, slik at både Alta og resten av Finnmark i sum kom styrket ut.


Når forventninger ikke kan innfris

Kanskje er det dermed hennes forventninger, og ikke Finnmark legeforenings synspunkter, det er noe galt med? Spør lederen i Finnmark legeforening, Paul Olav Røsbø.

 

Det blir færre akuttsykehus i hele Norge i framtiden

– Dersom det skulle etableres fødeavdeling i Alta, vil det åpne for tilsvarende krav fra resten av landet, skriver leder i Finnmark legeforening, Paul Olav Røsbø.

 

Jan Ivar Kvamme ble en pionér for framtidsrettede legetjenester, både innen primærhelsetjenesten, men også når det gjaldt å gjøre spesialister tilgjengelig gjennom ambulering fra sykehusene i regionen.

Altamodellen, som den etter hvert ble kalt, også i offentlige, nasjonale dokumenter, viste hvordan det var fullt mulig å utvikle faglig forsvarlige tjenester i god avstand til sykehus. I en tid da en rekke sykehus i Norge ble nedlagt, blant dem sykehusene i Vardø og Vadsø, ble Alta et eksempel på at det var fullt ut forsvarlig å ha færre sykehus i Norge, så lenge akutt-tjenestene i distriktshelsetjenesten (fra 1984: kommunehelsetjenesten) var godt utbygd.

Da Kvamme flyttet til Ringerike på midten av 80-tallet, overtok Daniel Haga som kommuneoverlege i Alta. Det viste seg raskt at Haga la samme filosofi til grunn som Kvamme. Haga vant tillit både i kommunestyret i Alta, og etter hvert også langt utenfor kommunens grenser, og utviklingen av spesialisttjenester i Alta skjøt fart under hans ledelse.

Med den respekten Haga vant, også nasjonalt, kom han i 1997 til å lede det regjeringsoppnevnte utredningsarbeidet for akutt-tjenestene i Norge, som ga tilrådning om færre fødeavdelinger og akuttsykehus i Norge.

I utvalgsrapporten sto det: «Utvalget foreslår at Helsetilsynets utredning 1/97 legges til grunn for videre organisering av fødselshjelpen i Norge. Dette vil medføre en sentralisering av fødetilbudet og utvalget anbefaler at ambulansetjenesten, herunder følgetjeneste, må kvalifiseres og dimensjoneres for å styrke transporttjenesten mellom fødenivåene.» Stortinget fulgte i 2001 opp med å fastslå det samme. Dette har siden vært gjeldende politikk i Norge.

Etter at Daniel Haga sluttet som kommuneoverlege i Alta, har den lokale helsepolitikken i kommunen i voksende grad fått leve sitt eget liv, frikoblet fra faglige innspill. Kontrasten mellom hva Altas lokalpolitikere mener, og hva som er vedtatt nasjonal helsepolitikk, har dermed blitt større og større.

Slik har Alta kommune endt opp med å bli en annerledeskommune, og ikke lenger noen foregangskommune. Veien som ble valgt fra 70-tallet til et stykke utpå 2000-tallet, der resultatene ble oppnådd gjennom samspill med nasjonale målsetninger, og ofte som en modellkommune for disse, ble erstattet av troen på at resultater kunne oppnås utenfor overordnede, vedtatte målsetninger for helsepolitikken på nasjonalt nivå.

Dette illustreres ved at kommunen etter hvert bestilte sin egen utredning for sykehustjenestene i fylket, helt frikoblet fra en rekke nasjonale vedtak. Rapporten fra konsulentselskapet Oslo Economics hadde tittelen Samfunnsvirkninger av endret sykehusstruktur i Vest- Finnmark/nummer 2016_32, Oslo Economics, 14.oktober 2016.

Helse Nord vurderte i 2017 innholdet i rapporten Alta kommune hadde bestilt, og la denne fram for sitt styre i oktober 2017. Her påviste Helse Nord betydelige feil og mangler i rapporten fra Oslo Economics, og påpekte at denne var å anse som et partsinnlegg, ikke noen balansert rapport for utvikling av et helhetlig helsetjenestetilbud  til befolkningen i Vest-Finnmark.

Helse Nord skrev i sitt styredokument, for utviklingen av Klinikk Alta: «Det ligger gode begrunnelser bak beslutningen om å videreutvikle spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta. Det er også tungtveiende argumenter mot å flytte sykehuset fra Hammerfest.

Helse Nord og Finnmarkssykehuset har, i sin argumentasjon for å styrke spesialisthelsetilbudet i Alta, lagt betydelig vekt på avstandsargumentet: Ingen annen befolkningskonsentrasjon (ca. 20 000 innbyggere) av Altas størrelse har lengre vei til sykehus.

Samtidig hører det med til den samme dokumentasjon at over 80.000 av landets øvrige innbyggere, bosatt i mindre kommuner, har like lang eller lengre reisetid til sykehus enn befolkningen i Alta. De færreste av disse kommunene har et helsetilbud i nærheten av samme omfang som det Alta har/får.

Data fra Folkehelseinstituttet viser at helsetilstanden for befolkningen i Alta er bedre enn i Finnmark for øvrig. Ingen dokumentasjon som Helse Nord er kjent med tilsier at det samlede spesialisthelsetilbudet for pasienter hjemmehørende i Alta har lavere kvalitet enn for resten av Finnmarks befolkning.»

Utviklingen av spesialisttjenester i Alta kommune har ofte blitt møtt med høylytt misnøye fra kommunens lokalpolitikere, helt frikoblet fra faglige vurderinger av hvor vidt denne utviklingen har vært tjenlig for folkehelsen i Altas befolkning.

En god del av kravene som har vært framsatt av lokale aksjonsgrupper har også vært preget av mangel på fagkunnskap, men gjerne underbygget av en opplevd følelse av utrygghet, med tilhørende enkelteksempler, frikoblet fra overordnet konsekvenstenkning av hva store strukturelle endringer ville ha ført til for helheten i helsetjenestetilbudet til Vest-Finnmarks befolkning.

Pasientfokus har krevd egen geriatrisk avdeling i Alta. Det finnes omtrent 100 geriatere i Norge. Universitetssykehuset i Nord-Norge har én geriatrisk post ved medisinsk avdeling, men ingen egen avdeling. Oslo Universitetssykehus, med sine 24.000 ansatte, har én geriatrisk avdeling. Det er altså ingen realisme i kravet fra Pasientfokus.

Når politisk aksjonisme frikobles fra faglig realisme, kan slike krav oppstå. Det bidrar kanskje til å sette Alta på kartet, ikke som modellkommune, men som en kommune som har tiltro til at alenegang gir raskere resultater enn samarbeid. Det er imidlertid en tilnærming Finnmark legeforening har liten tro på, hvis det er resultatene som teller, og ikke bare lokale stemmer ved neste valg.

Finnmark legeforening

Paul Olav Røsbø