Hvorfor i så slett lune, Leinan?

Olav Gunnar Ballos replikk til Magnar Leinans innlegg «Ballos metode».

Olav Gunnar Ballo svarer Magnar Leinan.   Foto: Freddy Ludvik Larsen

Meninger

I stykket Kongsemnerne skrev Henrik Ibsen i 1863: «Norge var ett rike. Det skal bli ett folk. Trønder sto mot vikværing. Agderværing mot hordalending... Alle skal være ett heretter, og vite med seg selv at de er ett.» Stykket er lagt til Norge på 1200-tallet, men problematikken er aktuell fortsatt. Vi er gjerne oss selv nok.

Henrik Ibsen fikk, urimelig nok, aldri Nobels litteraturpris. Det gjorde derimot hans samtidige forfatterkollega Bjørnstjerne Bjørnson. I 1889 skrev Bjørnstjerne Bjørnson diktet Andersen fra Toten:

Andersen fra Toten
snart på højre,
snart på venstre foten,
Andersen fra Toten.

Andersen fra Toten,
han må alltid være med på moten,
Andersen fra Toten.

Andersen fra Toten
«Skidt i Norge», sa´n, «Leve Toten!»
Andersen fra Toten.

Andersen fra Toten,
skal bli hjemme,
suge pent på poten.

Med diktet tok nasjonalisten Bjørnson et oppgjør med den lokalt forankrede lokalpatriotismen, som ikke skuler til helheten, men først og fremst dyrker snevre, lokale interesser, på tvers av løsninger som tjener fellesskapet. Bjørnstjerne Bjørnson fikk Nobelprisen i litteratur i 1903.

I sin artikkel i Altaposten 9/6-21 skriver Magnar Leinan, under overskriften Ballos metode: «(Han) presterer ... å komme med en sleivete kommentar som ikke kan karakteriseres som annet enn ren mobbing; i kommentarfeltet (på ifinnmark 6. mai i år) om Hammerfest kommunes nye slagord «Vit at æ elske dæ» finner han det for godt å lire av seg følgende spydighet mot sin egen hjemkommune: «Alta burde også ha et slagord. Hva med Skit i Finnmark, leve Alta.»


Ballos metode

Magnar Leinan reagerer på gjennomgående raljerende tone i debattinnlegg i dette svaret.


Jeg tenkte først at det omskrevne Bjørnsonsitatet burde være «Skitt i Finnmark...», men vanligvis sier vi vel «skit...»?

Leinan avslutter med: «Så beklager å måtte si det, Olav Gunnar Ballo, men ved å opptre på denne måten beveger du deg dessverre bare ned på et nivå der nettrollene på Facebook og i avisenes kommentarfelt befinner seg. Din veltalenhet til tross. Mitt vennlige råd er at du i fremtiden legger vekk flåseriet og sleivsparkene – det vil utvilsomt du selv og debatten være tjent med.»

Et oppgjør med Reidar Johansen (SV, Hammerfest) den ene uken, med meg den neste. I slett lune, Leinan? Jeg får da lyst til å sitere for lengst avdøde Henrik Wergeland, som på oppbyggelig vis ga innblikk i hvordan tilværelsens mørke kan fordunste med hverdagens små gleder:

Jeg i slet Lune, Morgenblad? Jeg, som kun behøver et Glimt af Solen forat briste i høi Latter af en Glæde jeg ikke kan forklare mig? Naar jeg lugter til et grønt Blad, glemmer jeg bedøvet Fattigdom, Rigdom, Fiender og Venner.Min Kats Strygen mod min Kind udglatter alle Hjertesaar.

I min Hunds Øje sænker jeg mine Sorger som i en dyb Brønd.

Jeg, som læser Henrykkelser paa hvert af Centifoliens, den Vaargaves, hundrede Blade –mig skulde en slet Avis bringe til at qvæle en Sekund med Ærgrelse?

Det vilde være som at dræbe himmelblaae og rosenrøde Sommerfugle. Den Synd gyser mit Hjerte for i sit Inderste.

Olav Gunnar Ballo