Når forventninger ikke kan innfris

Kanskje er det dermed hennes forventninger, og ikke Finnmark legeforenings synspunkter, det er noe galt med? Spør lederen i Finnmark legeforening, Paul Olav Røsbø.

Paul Olav Røsbø er leder i Finnmark legeforening. 

Meninger

Trine Noodt skriver i et innlegg i Altaposten 09.06.21 at hun er skuffet over Finnmark legeforening.  Noodts kamp for fødeavdeling og akuttkirurgi til Alta framstår som en kamp brolagt med urealistiske politiske målsetninger, frikoblet fra all faglig forankring. Kanskje er det dermed hennes forventninger, og ikke Finnmark legeforenings synspunkter, det er noe galt med?


– Skuffende fra legeforeningen

– Legeforeningen i Finnmark må evne å se alle innbyggeres behov, skriver Trine Noodt

 

Det blir færre akuttsykehus i hele Norge i framtiden

– Dersom det skulle etableres fødeavdeling i Alta, vil det åpne for tilsvarende krav fra resten av landet, skriver leder i Finnmark legeforening, Paul Olav Røsbø.

 

 

Utviklingen av Klinikk Alta omfatter et svært bredt tilbud av nye spesialisttjenester til Altas befolkning. Finnmark legeforening vil gjennomgå tilbudet i sin fulle bredde i en oppfølgingsartikkel til to tidligere om sykehustjenestene i Finnmark. Noodts kronikk er for full av påstander uten faglig belegg til at vi kan gjennomgå alle her. Men vi har her tatt for oss noen av dem.

Noodt: «Fødetilbudet er i ferd med å smuldre opp i byen med 40 prosent av alle fødende i Finnmark».

Svar: Alta hadde i 2020 ikke 40, men 36,3 prosent av de totalt 692 fødslene i Finnmark. Siden det vil være årvisse svingninger, er det imidlertid mere relevant å se på tidsperioder. Siste tiår (2011-2020) hadde Alta 33,2 prosent av fødslene i Finnmark. Det betyr at 66,8 prosent av fødslene i Finnmark i denne perioden skjedde av fødende som kom fra andre kommuner enn Alta.

Sannsynligvis vil Altas prosentandel av fødsler i Finnmark stige i årene som kommer, mens det samlede antall fødsler i Alta, som i resten av Finnmark, vil falle. Med dette fallet reduseres også argumentene for en tredje fødeavdeling i Finnmark.  I 1994 var totalt 1427 fødende fra Finnmark - hvorav 341 (24%) fra Alta.  Det var dermed, selv med lavere prosentandel, men betydelig høyere antall fødsler, langt bedre faglige argumenter for en fødeavdeling til Alta i 1994 enn i 2020.

I dagens situasjon er det ikke fødestua i Alta, slik Noodt feilaktig påstår, men fødeavdelingene i Hammerfest og Kirkenes, som risikerer å smuldre opp. Finnmark legeforening vil, med hele sin faglige tyngde, jobbe for at fagmiljøene ved de to sykehusene ikke svekkes ytterligere i en slik situasjon.

Noodt: «...legeforeningen i Finnmark (viser) ikke vilje til å stå på  befolkningens side i saken om å få en føde- og akuttavdeling til Alta.»

Svar: Finnmark legeforening bryr seg i aller høyeste grad om befolkningen i Finnmark. Men vi må se Finnmark under ett. Det er dette vi prøver å belyse i vår kronikkserie og ved å svare Noodt. Det er Finnmark legeforenings egne medlemmer som utfører legetjenester i alle kommunene i Finnmark, både innen primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Det er dermed også våre medlemmer som bidrar med faglige vurderinger av krav og forventninger som kommer fra befolkning og politikere. Vi mener i dette tilfellet at det ikke er faglig tilrådelig å etablere akuttkirurgi og fødetilbud i Alta, da det ikke vil gi den gevinsten for Alta Noodt håper på og det at det vil svekke det samlede spesialisttilbudet i Finnmark. 

Det bor ikke nok mennesker i Finnmark til at det er faglig forsvarlig å drive tre akuttkirurgiske avdelinger eller tre fødeavdelinger i Finnmark. Ved å ha akutt- kirurgi og fødselshjelp på to steder i Vest-Finnmark vil man måtte ha dobbelt så mange spesialister fordelt på samme antall pasienter, mot dagens løsning med ett akuttsykehus i Hammerfest. Dette vil halvere erfaringen de vaktgående legene får.

Muligheten til synergi er fraværende, da den samme legen ikke kan være på vakt i Hammerfest og Alta samtidig.  Samtidig er det knyttet stor usikkerhet til om man klarer å bygge opp et sterkt nok faglig miljø i Alta. Vi vil minne om at i dag har Alta kommune over 30 ubesatte sykepleierstillinger, og en rekke ubesatte fastlegestillinger. Det har også vært utfordrende å få rekruttert sykehusspesialister til Alta de siste årene. 

Noodt: «En nasjonal sykehusplan er ingen ting annet enn et stykke papir der et øyeblikks tanker og forutsetninger for fremtiden er skrevet ned på.»

Svar: Nasjonale helse- og sykehusplaner er fireårige planer, basert på politiske vedtak og strukturer som går mange tiår tilbake, i noen tilfeller mer enn hundre år. Et eksempel er den pågående debatten om Ullevål sykehus skal bestå eller ikke, som også hører hjemme i en nasjonal helse- og sykehusplan. Sykehuset ble etablert i 1887.

Den lettvintheten Noodt legger til grunn når det gjelder forutsigbarhet for langsiktig planlegging i helsevesenet, er sterkt foruroligende. Hvis dette hadde vært måten vekslende regjeringer og stortingsflertallet fattet beslutninger på, med vidtrekkende konsekvenser for befolkningen, ville det ført til en destabilisering av hele sykehustjenesten både i Finnmark og i resten av landet.

Noodt: «Alta Venstre tok initiativet ...i Stortinget i 2017 som resulterte blant annet i stedlig ledelse, slagalarm og CT/MR røntgen til klinikk Alta.»

Svar: Beslutningen om CT og MR til Alta ble tatt alt i 2013, og ble presentert av Jonas Gahr Støre i Altaposten 11. juni 2013. Beslutningen ble støttet av Finnmark legeforening, som i 2018 understreket at CT burde være døgnbemannet for å oppfylle intensjonen knyttet til diagnostikk ved hjerneblødninger og slag. 

Noodt: «Å velge en standardmal for hvordan sykehusene ser ut i Norge blir feil.»

Svar: Nettopp derfor bør man, på grunn av de svært lange avstandene til sykehus, særlig i Øst-Finnmark, slå ring om de eksisterende akuttfunksjonene ved fylkets to sykehus. Også derfor er det fornuftig å etablere en rekke spesialisttjenester i Alta, ikke i konflikt med tilbudet ved de to sykehusene, men som et verdifullt supplement til dem. Tilsvarende er det derfor fornuftig at ambulanseflybasen i Vest-Finnmark ligger i Alta, ikke i Hammerfest.

Noodt: «Virkeligheten er at folk ikke når fram til riktig akuttilbud i tide. Virkeligheten er at hvis du får hjerteinfarkt eller hjerneblødning i Finnmark, så ligger du dårligst an i hele landet til å overleve.»

Svar: Geografien i Finnmark gir store avstander til sykehus. Noodt henviser til tidligere gastrokirurg, professor Barthold Vonen, i sin artikkel. Men eksemplene hun gir for lang reisetid til sykehus, underbygget av Vonens vektlegging av at reisetid har betydning for overlevelse, passer dårlig for Alta, sett opp mot alle Finnmarks 18 kommuner.

Alta er den eneste kommunen i Finnmark utenom Hammerfest og Kirkenes som har mulighet til å få diagnostisert hjerneslag og hjerneblødning lokalt gjennom et døgnbemannet CT-tilbud. Ved blødning eller en større blodpropp kan vakthavende lege i Hammerfest, uten tidstap, granske CT-bilder tatt i Alta, og deretter sende pasienten med fly direkte til universitetssykehuset. En mindre blodpropp kan behandles med trombolyse («plumbo») på stedet. Dette er ganske unikt i nasjonal sammenheng.

Ingen i Finnmark vil rekke å få operert en blodpropp i hjertet innen 90 minutter på universitetssykehus, som er kravet ved såkalt primær PCI. Når det gjelder tid fra hjerteinfarkt oppstår til man får blodfortynnende behandling har Vonen og Noodt rett i at  Finnmark ligger på bunn i Norge. Dette har imidlertid mer med tiden det tar fra hjerteinfarktet oppstår til ambulansen er hos pasienten og diagnosen kan bekreftes med EKG, enn med avstand til sykehus å gjøre.

Trombolyse skal optimalt gis hjemme i stuen hos pasienten. Den videre reisetiden til sykehus er underordnet dette, siden trombolysen gis lokalt og alle trombolysekrevende hjerteinfarkter skal videre til UNN for endelig behandling, såkalt sekundær PCI. I Alta bor størstedelen av befolkningen sentralt i kommunen og utrykningstiden for ambulanse er derfor kort. Trombolyse vil kunne gis raskere i Alta enn i mange andre kommuner i Finnmark som har betydelig lenger utrykningsavstander for ambulansene.

Noodt: «En trenger ikke være rakettforsker eller lege for å forstå at svært mange av disse (de som ikke når raskt nok fram til sykehus, min anm.) bor i Altaregionen.

Svar: Her tar Noodt feil. På grunn av Altas beliggenhet, stabile klimatiske forhold, ambulansefly stasjonert i kommunen, mulighet for å nås med helikopter fra UNN og mulighet til å benytte ambulansebåt til Hammerfest når ambulanse- bil, fly og helikopter ikke kan gå, har Alta bedre forutsetninger for å få transport til sine akutt syke pasienter til sykehus enn alle andre kommuner i Finnmark. 

Noodt: «Å bli sendt til sykehus, 140 km unna, langt fra sine nærmeste, er ingen god løsning.»

Svar: Noodt glemmer at reisavstander for undersøkelser som ikke er akutte også er en belastning. Nettopp derfor tilbys nå flere og flere lokal diagnostikk og behandling i Alta.  Det som overrasker, er imidlertid at Noodt synes å mene at dette er svært ille for Altas befolkning, mens hun i liten grad er opptatt av konsekvensene for befolkningen i resten av Finnmark, hvis hun skulle fått gjennomslag for sine krav om akuttkirurgi og fødeavdeling til Alta.

Noodt bagatelliserer også tilsvarende avstander i fylket Innlandet, der enkeltkommuner har tildels vesentlig lenger reisevei til sykehus, uten noen ambulansefly til å fly dem dit, og med en samlet befolkningsmengde som langt overstiger Altas.

Noodt gjør det lettvint for seg selv ved å betrakte kommuners innbyggertall enkeltvis. Det relevante er naturligvis å se på befolkningen i en region samlet. Tjenestene bør lokaliseres slik at de i sum både ivaretar faglig kvalitet, og samtidig sikrer gode transporttjenester til sykehus.  Slik kan hele befolkningen i en region få rask helsehjelp. Det er slik sykehustjenestene er organisert i Finnmark i dag.

Ikke i noen av landets øvrige 356 kommuner i Norge flys så mange til sykehus med ambulansefly som fra Alta, ofte for tilstander der de fleste fødende i resten av landet må reise med egen bil, drosje eller bilambulanse til sykehus over avstander som kan være vesentlig lenger enn mellom Alta og Hammerfest.

Avstandene i Gudbrandsdalen og Østerdalen er eksempler på dette. Det er eksempler som ikke gjør noe inntrykk på Trine Noodt. For Finnmark legeforening handler dette imidlertid nettopp om helhetlige nasjonale planer, der man må søke å ivareta hele befolkningen på en god og trygg måte, og ikke bare enkeltkommuner.

I et intervju med Altaposten 01.10.15 uttalte daværende direktør i Helse Nord, Lars Vorland til Altaposten: «Ingen ting forundrer meg lenger når det gjelder altapolitikernes fremstilling av Helse Nords arbeid med å utvikle sykehustilbudet i Finnmark.»

I intervjuet beskriver han investeringer i Alta på 330 millioner kroner, og at nær 80 prosent av alle polikliniske spesialisttjenester vil kunne skje i Alta med utviklingen av Klinikk Alta. Han beskriver hvordan stadig flere beboere i Alta også vil kunne få diagnostikk og behandling utført lokalt, også gjennom 14 sengeplasser øremerket spesialisthelsetjenesten.

I samme intervju uttaler Vorland: «At fylkesutvalgsmedlem Trine Noodt er i stand til å tolke mitt innlegg .... som.... at vi skal tvinge mange pasienter til Hammerfest...., er komplett uforståelig.»

Finnmark legeforening vil påpeke at spesialisttjenestene som i dag kan tilbys Altas befolkning er mere omfattende og sterkere faglig forankret enn de noen gang tidligere har vært. Tilbudene er framtidsrettede, i tråd med nasjonale helseplaner, og bygger på en konstruktiv måte opp om øvrige spesialisttjenester i Finnmark.

Når Noodt fremmer sine påstander, bør disse belegges med noe annet enn opplevelse av frykt eller hvordan hun tror at tilstanden er. Ellers bidrar hun selv til å spre frykt og engstelse for mangler som ikke er der. Grunnløs spredning av frykt har aldri gjort noen helsetjenester bedre.

Paul Olav Røsbø

Leder i Finnmark legeforening