Ballos metode

Magnar Leinan reagerer på gjennomgående raljerende tone i debattinnlegg i dette svaret.

Magnar Leinan.  Foto: Tom Skoglund

Meninger

Det er med stadig stigende undring jeg leser Olav Gunnar Ballos mange utspill i Finnmarks-avisene, nå sist i Altapostens papirutgave fredag 4. juni (og på nett dagen etter) der han i et debattinnlegg tar for seg den pågående diskusjonen om hvorvidt Alta bør bli en del av Troms, dersom Troms og Finnmark igjen blir til to selvstendige fylker etter høstens stortingsvalg.


Du får´ke leke mer i våres gård

Olav Gunnar Ballo tar for seg ideen om at Alta skal bli en del av Troms.

 

Det som vekker min undring er ikke hans argumentasjon for at Alta bør forbli i Finnmark; i sak er jeg nemlig helt enig – som nevnt i et tidligere innlegg tror også jeg at dette er en usedvanlig dårlig ide, som bør skrinlegges snarest mulig.

Det jeg imidlertid reagerer på er den gjennomgående raljerende tonen i en del av innleggene hans. Bakteppet er selvfølgelig den årelange og betente striden om en uavhengig og uhildet konsekvensutredning av sykehusstrukturen i Finnmark, der det virker som han har gått fullstendig i vranglås i sin negative omtale av Alta, Altas politikere og andre som har tillatt seg å uttrykke misnøye med hele denne mangelfulle prosessen og derfor har engasjert seg i kampen for et bedre helsetilbud i Alta-/Kautokeinoregionen. Som i dette siste innlegget, der han må ty til en over hundre år gammel revyvise og en tøvete fabel om Alta som en egen enklave i Nordland, i et heller mislykket forsøk på å være morsom på altaværingenes bekostning.

Til og med i en sak som overhodet ikke har noe som helst med Alta og altaværinger å gjøre, presterer han å komme med en sleivete kommentar som ikke kan karakteriseres som annet enn ren mobbing; i kommentarfeltet under en redaksjonell artikkel (på iFinnmark 6. mai i år) om Hammerfest kommunes nye slagord «Vit at æ elske dæ» finner han det for godt å lire av seg følgende spydighet mot sin egen hjemkommune, sitat: «Alta burde også ha et slagord. Hva med: Skit i Finnmark, leve Alta».

En verdig og saklig kommentar av et godt voksent menneske som venter å bli tatt seriøst – eller…? Mange vil vel heller kalle det å skite i eget reir. Men så galt kan det altså gå når man blir altfor tilfreds med egen veltalenhet og forelsket i sine egne spissformuleringer. Helt sikkert til stor jubel, klapp på skuldra og mange «likes» fra menigheten og ymse nettroll rundt omkring i fylket. Og da er kanskje hensikten oppnådd? Lik og del! Men et bidrag til fornuftig dialog er det ikke. Og ren mobbing er aldri morsomt. Ikke særlig sympatisk heller. Og slett ikke noe å være stolt av.

Jeg tror nok vi er mange – ikke bare i Alta – som hadde ventet bedre av en tidligere stortingsrepresentant – uten at et slikt verv nødvendigvis virker spesielt oppdragende, har vel den siste tidens bråk i Ballos tidligere parti SV her i Finnmark vist oss med all tydelighet…

Så beklager å måtte si det, Olav Gunnar, men ved å opptre på denne måten beveger du deg dessverre bare ned på et nivå der nettrollene på Facebook og i avisenes kommentarfelt befinner seg. Din veltalenhet til tross. Mitt vennlige råd er at du i fremtiden legger vekk flåseriet og sleivsparkene – det vil utvilsomt både du selv og debatten være tjent med.

Magnar Leinan