– Hvor vanskelig kan det være for en fylkeskommune å unngå å spenne krokfot på sine innbyggere

Ole J. Engebretsen tar et oppgjør med fylkeskommunen og goder som har blitt borte i dette debattinnlegget.

(Illustrasjonsfoto) Alta videregående skole.   Foto: Tom Skoglund

Meninger

Nå er jeg sint! Eitrande, kokende forbanna!! Bakgrunnen for raseriet er måten ungdom og foreldre i Kvænangen blir behandlet av fylkeskommunen.

Litt bakgrunn først. Folketallet i vår kommune har gått stadig nedover i de åra jeg har bodd her, og det er fra 1998. Ingen tiltak har klart å snu utviklinga så det monner. Vi er og en av få kommuner som ikke har videregående skoletilbud i hjemkommunen, eller så nært at dagpendling er praktisk.

Vår ungdom må med andre ord flytte ut etter grunnskolen. Men midt i denne litt dystre trenden har vi hatt noen fordeler. Den største fordelen er folket som bor her, og naturen vår, MEN mennesket lever ikke av natur alene. I alle fall ikke i våre dager. Vi må ha utdanning, og det er noe som først og fremst gjelder vår ungdom. Dette sender oss til den andre fordelen. Den andre fordelen: Våre elever har gjennom alle år hatt muligheten til å velge mellom vgs i Alta og vgs i Nord-Troms. Det har vært en betydelig fordel, og våre elevkull har delt seg mellom disse lærestedene. Ofte etter hvor de bor i kommunen. Det er en stor kommune og de som bor lengst nord i kommunen har klart kortest reisevei nordover. Høsten 2020 fant fylkeskommunen det for godt å fjerne denne fordelen, uten å varsle de det gjelder, og de det gjelder er elever og foresatte som har barn på vgs, eller skal begynne på vgs. Et helt håpløst vedtak. Og når hadde de tenkt å fortelle oss det gjelder at vi heretter skal ha et smalere og vanskeligere utdanningstilbud? Er det for å gi oss noen utfordringer med folketallet? Som om vi ikke allerede har nok utfordringer med akkurat det? Bare det er med på å få blodet til å koke. Helt tilfeldigvis nuller de ut forskriften, som det så fint heter, og de bryr seg ikke en dritt om resultatet. Kommunen har hatt som rammevilkår gjennom flere tiår at denne rettigheten har vi. Vi har kunnet bruke det i markedsføring av kommunen. Dette har altså fylkespolitikerne fått til endatil når fylkene er sammenslått, og det skulle ha blitt lettere å velge utdanningssted. Vi skal altså høste bare ulempene ved sammenslåing og ingen fordeler. Dette ble selvsagt oppdaget av våkne ansatte på skolen i Burfjord, og av andre. På dagen ble det tatt kontakt med politisk ledelse i kommunen, som i sin tur på dagen tok kontakt med ansvarlig fylkespolitiker. Svaret: Hva ble det? Jo, da dette kommer til å gå i orden. Vent å se.

Javel. Vi ventet i spenning. Resultatet? Det ordnet seg ikke! Hvor vanskelig kan det være for en fylkeskommune å unngå å spenne krokfot på sine innbyggere på denne måten. Jeg og mange med meg har en soleklar forventning om at fylkeskommunen ordner opp i dette straks. Og kom ikke med unnskyldninger om at det må vente. Det er nå det er inntak til vgs og vi kan faktisk ikke vente. Skal mitt eget kjære parti AP og vårt broderparti SV og vårt samarbeidsparti SP beholde troverdighet i en distriktsvennlig politikk for Kvænangen, er det nå på tide å trå til å få dette i orden. Det kan ikke være så vanskelig.

Jeg er ikke alene om å ha dette raseriet mot dette håpløse vedtaket, men mange av oss foresatte i Kvænangen kjenner akkurat samme sinnet. Og ikke tro at det er misnøye eller kritikk. Dette er raseri!

Ole J. Engebretsen, Sint foresatt i Kvænangen