Det blir færre akuttsykehus i hele Norge i framtiden

– Dersom det skulle etableres fødeavdeling i Alta, vil det åpne for tilsvarende krav fra resten av landet, skriver leder i Finnmark legeforening, Paul Olav Røsbø.

– Planene innebærer at det verken vil bli noen fødeavdeling eller akuttkirurgisk avdeling i Alta, skriver lederen i Finnmark legeforening.  Foto: Illustrasjonsfoto

Meninger

Det er 143 kilometer fra Alta helsesenter til Hammerfest sykehus. Et vesentlig argument for tilhengerne av akuttkirurgi og fødeavdeling i Alta er avstanden mellom de to kommunene, i kombinasjonen med at Alta nærmer seg 21.000 innbyggere. Altas situasjon er imidlertid langt fra unik på landsbasis, i motsetning til hva debatten lokalt kan skape et inntrykk av.

Her kan du lese første del av Røsbøs artikkelserie:



Etter flere år med diskusjoner ser nå den framtidige sykehusstrukturen for Innlandet (de to tidligere fylkene Hedmark og Oppland) ut til å være klar, etter at styret for Sykehuset Innlandet har fattet vedtak om framtidig sykehusstruktur for fylket i mai 21.

I Hedmark ligger sykehusene Hamar, Tynset og Elverum, som frem til nå har hatt både akuttkirurgi og fødeavdeling. Følges planene som nå foreligger, forsvinner sykehusdriften på Hamar helt, mens Elverum mister både akuttkirurgi og fødeavdeling, og blir et sykehus kun for polikliniske tjenester og planlagte innleggelser (såkalt elektivt sykehus).

I Oppland vil Lillehammer beholde sine akuttfunksjoner innen kirurgi og fødsler, mens Gjøvik sykehus etter planen skal legges ned i sin helhet. Til erstatning for sykehus som forsvinner, og akuttfunksjoner som legges ned, bygges et helt nytt sykehus i Moelv, det såkalte Mjøssykehuset, som er lokalisert mellom byene Hamar, Lillehammer, Gjøvik og Elverum, på østsiden av Mjøsa.

Hamar kommune har 31.000 innbyggere, Gjøvik omtrent det samme; 30.500, mens Elverum har drøye 21.000 innbyggere. I Lillehammer bor det vel 28.000 mennesker.

Innlandet har 371.000 innbyggere, fordelt på 17 prosent av fastlandsarealet i Norge. I fylket er det 42 kommuner. Det inneholder Norges to høyeste fjell og Norges største innsjø; Mjøsa.

Fylket preges av tre store dalfører. Gudbrandsdalen strekker seg, 230 kilometer lang, fra Lesjaskogsvatnet i nord til Lillehammer i sør, der Gudbrandsdalslågen, som følger dalføret, munner ut i Mjøsa. Dalføret går gjennom 12 kommuner, med til sammen 71.000 innbyggere.

Østerdalen, nær svenskegrensen, løper fra Røros i nord til Elverum i sør. Det bor 51.000 mennesker langs dalføret, som går gjennom elleve kommuner.

Valdres ligger vest for Gudbrandsdalen, midt mellom Bergen og Oslo, og består av seks kommuner, med et samlet folketall på 18.000 innbyggere.

Felles for de fleste av disse til sammen 29 kommunene i de tre dalførene er at de har lang vei til sykehus.

I Gudbrandsdalen har kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom og Vågå alle lenger kjøreavstand til Lillehammer sykehus enn Alta har til Hammerfest sykehus. For Skjåk er avstanden 213 kilometer. Ingen av kommunene har lokal fødestue eller ambulanseflybase lokalt, men det er en ambulansehelikopterbase på Dombås. Distansen til nærmeste akuttsykehus blir uendret når Mjøssykehuset står ferdig, siden Lillehammer sykehus, som kommunenes primærsykehus, beholder sine akuttfunksjoner.

I Østerdalen har både Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os lenger avstand til Elverum sykehus enn Alta har til Hammerfest sykehus. Tynset har fødestue, som også betjener nabokommunene, og bidrar til å redusere reiseavstanden når fødselen ikke behøver å skje ved en fødeavdeling. For Tolga er avstanden til Elverum sykehus 202 kilometer, mens den fra Os er 233 km. Fra Os ligger imidlertid St Olavs Hospital nærmere, med en kjøreavstand på 167 kilometer. Fra Tynset til St Olavs Hospital er avstanden omtrent den samme, mens denne er 195 kilometer til Elverum sykehus.

Siden Elverum sykehus ikke lenger skal ha fødeavdeling og akuttkirurgi når det nye Mjøssykehuset står ferdig, innebærer dette lenger reiseavstand til et akuttsykehus for flere av kommunene i Østerdalen enn de har i dag. Dersom det nye Mjøssykehuset skal være akuttsykehus for kommunene i Østerdalen, forlenges reiseavstanden for kommunene som i dag benytter Elverum sykehus som sitt akuttsykehus, med ca. 60 kilometer.

Benyttes Lillehammer sykehus for noen av disse kommunene, forlenges reiseavstanden mindre for kommunene som ligger lengst nord i Østerdalen. Uansett vil etableringen av Mjøssykehuset for disse kommunene ikke innebære at avstandene innkortes, siden antallet fødeavdelinger og akuttkirurgiske avdelinger i fylket samtidig reduseres, ved at disse blir nedlagt både på Gjøvik og i Elverum.

For kommunene i Valdres innebærer nedleggelsen av fødeavdelingen og det akuttkirurgiske tilbudet ved Innlandet sykehus, Gjøvik, at innbyggerne må reise enten til Lillehammer sykehus eller Mjøssykehuset for akuttkirurgi eller fødsler. Reiseavstanden for disse kommunene øker dermed med 10 til 30 kilometer. For befolkningen i Vang kan dette innebære at distansen øker fra 170 til enten 183 eller 200 kilometer, avhengig av om primærsykehuset blir Lillehammer eller Mjøssykehuset.

Kristiansund, med byens 24.000 innbyggere, og 50.000 mennesker som sogner til sykehuset, er i ferd med å miste både akuttkirurgien og fødetilbudet. Det samme gjør Molde med et innbyggertall på 32.000, og totalt 60.000 mennesker som sokner til sykehuset, når sykehusene i begge byer erstattes av at ett nytt sykehus.

Avstanden mellom de to sykehusene er 73 kilometer. Det nye sykehuset skal stå ferdig på Hjelset i 2025. Kristiansund sykehus omgjøres da til et distriktsmedisinsk senter, uten akuttfunksjoner innen fødsler og akuttkirurgi, mens Molde sykehus i sin helhet erstattes av sykehuset på Hjelset. Avstanden fra det nye sykehuset til Molde blir 20 kilometer, mens det blir 53 kilometer til Kristiansund.

Utviklingen som nå skjer over hele Norge, også i Nordland, Troms og Finnmark, er basert på langsiktige planer for framtidig sykehusdrift i Norge, som også inkluderer Alta. Planene finnes i en rekke dokumenter, inkludert i ulike regjeringers nasjonale helseplaner.

Siden alle partier som sitter på Stortinget i dag, utenom partiene Rødt og Miljøpartiet de Grønne, har sittet, eller sitter i, regjering, betyr det at både Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har sluttet seg til disse planene. Planene innebærer at det verken vil bli noen fødeavdeling eller akuttkirurgisk avdeling i Alta. Representanter for enkeltpartier som hevder dette, gjør det enten fordi de mangler kunnskaper om hva som alt er vedtatt, eller de velger å ikke ta virkeligheten innover seg.

Aksjonsgrupper som Pasientfokus kan selvsagt være uenig i planer som alt er lagt. Realismen i å få omgjort disse planene er imidlertid ikke-eksisterende. En åpenbar grunn til dette er, at dersom det skulle etableres fødeavdeling i Alta, vil det åpne for tilsvarende krav fra resten av landet, også i områder som beskrevet over, der reistavstanden til sykehus er til dels betydelig lenger enn fra Alta til Hammerfest, og der det både mangler et lokalt fødetilbud (som Alta alt har) og et lokalt flytransporttilbud (som Alta alt har).

Tjenestene som større kommuner enn Alta vil kunne tilby i framtiden, enten kommunene heter Kristiansund, Gjøvik, Elverum eller Hamar, vil i stor grad være tjenester Alta alt har, men neppe i samme omfang som Alta kan tilby dem.

I neste artikkel vil jeg beskrive spesialisthelsetjeneste-tilbudet befolkningen i Alta har i dag, og hva som er planlagt i nær framtid.

Paul Olav Røsbø
Leder Finnmark legeforening