– Vil velgerne i Alta og Kautokeino sende Pasientfokus på tinget på bekostning av Ap og Sp?

– Befolkningsutviklingen siden valget i 2017 i Finnmark har ytterligere forsterket makten til velgerne i Alta og Kautokeino, skriver politisk redaktør Jarle Mjøen i denne kommentarartikkelen.

Partibarmoteren for Alta for mai, utført av InFact for Altaposten og NRK Troms og Finnmark. Den første presentasjonen hadde en feil for totaloppslutningen til Venstre, som nå er justert til det korrekte tallet; 2,9 prosent.  Foto: Grafikk, Altaposten, kilde: InFact.

Meninger

Uansett ståsted i den politiske debatten i Finnmark; alle er enige om at sykehusdebatten er elefanten i rommet

I en sak på nrk.no i etterkant av en lokal måling for Alta, konkluderes det med at Pasientfokus sannsynlig er «partiet» med størst oppslutning i Alta, selv om Senterpartiet ligger hårfint foran på målingen som er utført av Infact for Mediehuset Altaposten og NRK Troms og Finnmark.

At Pasientfokus er underrepresentert i målingen, som ble utført med automatisk sms-besvarelse og ikke samtaleintervju, er det bred enighet om. Årsaken er at Pasientfokus ikke var et eget stemmealternativ, men befant seg under gruppen «andre».


NRK og Altapostens partibarometer for Alta:

Ap faller under 10 prosent hos Alta-velgerne: – En varslet katastrofe

Tidligere Ap-ordfører tror ikke partiets fall i Nordlysbyen vil stanse før det nærmer seg fire-fem prosents oppslutning.


Er mandat urealistisk?

En systemfeil gjorde at undersøkelsen ble foretatt i to omganger. Den første med 600 spurte, hvor 520 oppga partipreferanse. Det ble regnet som et for snaut grunnlag, som ville gi for store feilmarginer. Derfor ble ytterligere 80 nye intervjuet et par dager senere. Presentasjonen av undersøkelsen fra InFacts side ble ulik. Den første ga et partibarometer, det vil si at kun de 520 som hadde oppgitt hva de ville stemt om det var valg i morgen, var grunnlaget for partibarometeret.

Etter andre runde, når de nye 80 intervjuene inngikk i presentasjonen, fikk vi et partibarometer hvor vet-ikke-gruppen på 18,5 prosent ikke var holdt utenfor når partienes oppslutning ble beregnet. Dermed kom partiene ut med lavere prosentvis oppslutning enn det som ville vært resultatet dersom målingen hadde vært et valg (regnet ut fra de som hadde stemt).

Forskjellen var likevel ikke store, og fellesnevneren var at Frp, Pasientfokus og Senterpartiet ifølge målingen er omtrent jevnstore, rundt 20 prosent. Den store taperen er Ap som måles til rundt 10 prosent.

I saken på nrk.no om hvilke utslag Pasientfokus tillit hos velgerne i Alta vil gi, er det grunn til å stoppe opp rundt noen påstander og konklusjoner som trekkes. Først av alt; kan NRK sannsynliggjøre, faktabelegge, den bastante konklusjonen om at Pasientfokus ikke har «reell mulighet til å kapre mandat»? Vi kan være enige om at det vil være et politisk jordskjelv i Finnmark dersom så skulle skje; at velgerne sender Pasientfokus på Stortinget, men kan de skje? Det vil sannsynligvis kreve mellom 5.000 og 6.000 stemmer.


Meningsmålingen for Altaposten og NRK:

Pasientfokus kan være klart størst

Stor til tross for at Pasientfokus ikke var svaralternativ i meningsmålingsintervju.


Vokst med en finnmarkskommune

Til tross for at Pasientfokus har jobbet for etablering av enkle desentraliserte akuttilbud, og økt bruk av ambulerende legespesialister, over hele Finnmark, vil det store velgerpotensialet være i Alta og Kautokeino, samt noe i Loppa. I Alta var det ved stortingsvalget i 2017 hele 14.429 stemmeberettigede. Av disse stemte 10.651. Siden 2017 har Alta økt folketallet med en liten finnmarkskommune.

Dermed er det grunn til å tro at det i Alta, Kautokeino og Loppa til sammen per i dag er 17.000 stemmeberettigede. Etter at antall stemmeberettigede i Alta utgjorde 27 prosent i 2017, er det grunn til å tro veksten i Alta-regionen og tilbakegangen i folketallet i resten av Finnmark, gjør at Alta-regionen nærmer seg en tredel av velgerne i Finnmark.

I saken om Alta-valgets påvirkning på valget i Finnmark, slår NRK fast at «kommunen med over en fjerdedel av stemmene i Finnmark blir opplagt nøkkelen å vinne. Som påpekt ovenfor har folketallsutviklingen medført at Alta alene har langt mer enn de 27 prosentene av velgerne som var hjemmehørende i Alta ved siste stortingsvalg, og plusser vi på velgerne i Kautokeino er «en fjerdedel» blitt en tredel. Det er all grunn til å tro at oppslutningen om Pasientfokus i Kautokeino ikke er mindre enn i Alta.

NRK har hos flere valgforskere og eksperter støtte i sin konklusjon om at Pasientfokus ikke har reelle mulighet til mandat i Finnmark. Begrunnelsen er generelle, samt historiske erfaringer. Sannsynlig må Pasientfokus ha over 40 prosent oppslutning i Alta, kanskje enda høyere i Kautokeino, for å sanke nødvendige 5.000 til 6.000 stemmer. Valgdeltakelsen vil spille inn, og en mobilisering som gir høy deltakelse, er sannsynligvis en forutsetning for at Pasientfokus skal få de nødvendige stemmene.

Sykehussaken

Så hva i det politiske bildet kan tilsi at Pasientfokus blir valgvinneren. Tar vi utgangspunkt i Pasientfokus mobiliseringssak, sykehus til en tredel av Finnmarks befolkning ser vi følgende:

Et Ap i fritt fall. I NRK-saken hevder 1. kandidat Runar Sjåstad at Jonas Gahr Støre har æren for de forbedringer av helsetilbudet som er kommet i Alta. Velgerne, også de som sympatiserer med Sjåstads parti, har tvert om sett Støre stemme ned en helhetlig kunnskapsorientert utredning.

Altså nei til en utredning med mål om å finne det beste sykehustilbudet totalt sett i Finnmark. Ikke nok med at Ap provoserer velgerne i Alta med å si nei til en faktabasert utredning, men Jonas Gahr Støre og Sjåstad kunne sikret flertall for fødeavdeling og akuttilbud i Alta. Det gjorde de ikke. Så sent som våren 2020 stemte Støre og Ap ned et representantforslag om å etablere fødeavdeling og akuttilbud i Alta.

Ap nominerte Hammerfests ordfører og aktiv motstander av akutt- og fødeavdeling i Alta på kampplass (2. plass). En stemme til Ap oppfattes dermed som en stemme til de som under årsmøtet i Finnmark Ap jublet da forslaget å etablere en geriatrisk avdeling i Alta ble stoppet. Alta er uten representanter på stortingslista. Alta Ap valgte å trekke sine kandidater fra lista, noe velgerne vil oppfatte som et klart signal fra kommunepartiet om å ikke stemme Ap.

Senterpartiet nøkkelen

Målingene så langt tilsier at Ap kan bli et parti med under 10 prosents oppslutning i Alta og Kautokeino. Pasientfokus har ikke mye mer å hente her. Derfor må Pasientfokus, dersom de skal kunne ha håp om å ta mandat, vende seg mot Senterpartiet, ett av tre store parti i Alta og Kautokeino per i dag, sannsynligvis det største. Tidligere i vår ble Senterpartiets glideflukt fra å være en aktiv pådriver for fødeavdeling og akuttilbud i Alta, demonstrert tydelig gjennom et leserinnlegg fra Hammerfest Senterparti. Nå er Senterpartiets politikk at det skal utredes EN MULIG FØDEAVDELING MED TILHØRENDE AKUTTILBUD, et budskap som høstet «liker» fra listetopper og ledelse i Finnmark Senterparti. Så spørs det om brannslukkingen i etterkant oppleves som ekte og til å stole på.


Sp vil få utredet, ikke etablere føde- og akutt-avdeling i Alta

Topp fem på Sp-lista mener Senterpartiet kun har forpliktet seg til å utrede fødeavdeling.



Sår tvil om Sp vil ha fødeavdeling i Alta

Heitmann: – Grovt tillitsbrudd mot Toppe og Alta Senterparti

Hevder Iversen og Anti sår tvil om Sp vil ha Alta som et tredje sykehus



Etter nominasjonen:

– Sp kan ikke utstede noen garanti

... men lover å jobbe for Helse-Alta.


Det som framstår som en hemmelighet for velgerne er imidlertid at det ikke finnes noen entusiasme i Alta Senterparti inn mot valgkampen. Man må lete lenge for å finne de som vil anbefale innbyggerne å stemme på Geir Iversen og Nancy Porsanger Anti. Jo nærmere vi kommer valget, jo større er sannsynligheten for at dette vil slå ut negativt for Senterpartiet.

Skal Irene Ojala få snakke om sykehus i Alta fra Stortingets talerstol, må hun få velgerne med på at Senterpartiet snakker med to tunger; at kampen for sykehus i Alta er omgjort til en utredning om en mulig fødeavdeling med tilhørende akuttilbud.

Potensialet til å hente velgere fra Senterpartiet er stort, skal vi tro partibarometeret for Alta. Valget i 2017 var at Senterpartiet sikret stortingsplass til Geir Iversen med 1.496 stemmer i Alta, en oppslutning på 14,2 prosent. På målingen til InFact for Alta er Senterpartiet målt til over 20 prosent. I det øyeblikk at velgerne får med seg at Alta Senterparti er på kollisjonskurs med Finnmark Senterparti, kan et par tusen stemmer her være i spill.

Bråket i SV

Vi skal ikke bruke tid på de tradisjonelt litt mindre «store partiene», Høyre og SV. Begge står uten Alta-representasjon på lista med reelle muligheter til å ta mandat. I utgangspunktet blir begge parti oppfattet av velgerne i Alta som «sykehus-fiender», men SV har i tillegg en utfordring med at måten Alta er blitt behandlet på i nominasjonen. Det har fått partiets mest sentrale politikere, ikke bare i Alta, men først og fremst i Øst-Finnmark, til å melde seg ut av partiet.

Med dette bakteppet synes det som svært dristig av NRK å slå fast at Pasientfokus «ikke har reelle mulighet» til å ta mandat i Finnmark. Partimålingene for Finnmark, blant annet for mai som Norstat nå er i gang med å hente inn intervju til, blir derfor interessant.

Ikke minst etter hvert som de spurte blir klar over at Pasientfokus er et eget alternativ i undersøkelsen. Det blir spennende å se utslagene når det går opp for velgerne at både Alta Ap og Alta Senterparti i realiteten ikke gir en troverdig anbefaling om å stemme på sine respektive parti. Alternativet er trolig Pasientfokus.