Coops forløpere i Alta

Otto Erik Aas skriver om historien til Coop, i kontrast til dagens mangel på ydmykhet.

Otto Erik Aas.  Foto: Privat

Meninger

I hele Norden finnes forretninger og varehus som bærer navnet til en av de største handelskjedene – Coop. Ideen om kooperative handelsforetak burde i dag være velkjent. Forbrukereide handelsforeninger skulle gi rimeligere, gode varer og være en konkurrent til de private handelsmenn. Eventuelle overskudd skulle føres tilbake til medeierne.

For snart 100 år siden tok utbyggingen av forbrukerkooperasjonen av først i gamle Talvik kommune (Langfjord og Isnestoften (1919) og så videre i Alta – Bossekop (1924) og Elvebakken (1934). «Coop-ideen» bredte seg, og i årene like før krigen var mer enn 300 personer – en av tre husholdninger i Alta medlem. Dette var tidlig i nordnorsk sammenheng. - Men dette var likevel ikke de aller første av handelskooperativ i vår kommune.

For å finne den spede spire må vi bevege oss enda 51 år tilbake i tid. Da ble det i regi av Tverrelvdalen Arbeiderforening dannet en lokal forbrukerforening i bygda (1868). Ideer fra de store utland hadde slått rot i den gang så vanskelig tilgjengelige dal. På den tid var den nyetablerte befolkningen ennå uten bru - verken over Tverrelva eller Altaelva. Handels- og kirkested var i Bossekop. Den riktignok beskjedne, kooperative etableringen regnes som en av de aller første i landet (Sverre Eilertsen). Handelstua i Øvre Tverrelvdalen var langt fra prangende – bare ei tømmerstue på gården Bjørnstad og betjeningen var dugnadsbasert. Etter sigende skal handelen ha fungert rimelig godt i flere år, men på slutten av 1870-tallet gjorde nedgangstider og eskalerende Amerika-feber sitt til at de fleste medlemmene ble borte/emigrerte og handelen rett og slett stoppet opp. Bygningen eksisterte likevel helt til tyskerne brant den høsten 1944.

Det er både med beundring og respekt vi minnes våre forfedres handlekraft og vilje til å finne kreative løsninger til felles beste og livberging i ei vanskeligere tid enn i dag. Bedre pengeløs, enn rådløs, virker treffende. Kanskje burde også dagens Coop-ledelse vise litt mer ydmykhet ovenfor sine tidligere pionerer og spesielt de grunnleggende ideer i kooperasjonen, enn å henfalle til det mange oppfatter som stadig mindre medlemstyring, men med desto større fokus på egen status og lønn.

Av Otto Erik Aas