Klinikk Alta ett år

Klinikksjef Lena Elisabeth Nielsen oppsummerer det første driftsåret i denne kronikken.

Klinikksjef Lena Nielsen takker de ansatte etter det første driftsåret.  Foto: Tom Skoglund

Meninger

35.228 pasientkonsultasjoner, 7.134 liggedøgn, gode tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende, og et målrettet arbeid i Finnmarkssykehuset med å utvikle Klinikk Alta. Slik oppsummerer vi det første driftsåret som egen klinikk.

Det har skjedd mye fra vi for litt over et år siden åpnet Klinikk Alta, med stedlig klinikkledelse, både for somatikk og psykisk helsevern og avhengighetsbehandling. Hvorfor gjør vi så som vi gjør? Vi får mange spørsmål, noen av disse er gjengangere, og da mener vi det er riktig å svare på spørsmålene til flere enn de som spør. 

Klinikk Altas rolle 

Spørsmål som går igjen er Klinikk Altas rolle i den overordnede helsedebatten. Jeg pleier å bruke et bilde fra idretten: Det er to fotballbaner. På den ene er det mange aktører i sving med å utvikle tilbud og ferdigheter for hele tiden å bli bedre. Dette er vår bane. Her jobber vi. Vårt samfunnsoppdrag er å utvikle spesialisthelsetjenesten i Alta kontinuerlig i årene fremover, for slik å få på plass tjenester som kan ligge til Klinikk Alta. Våre ledere har ansvar for å se fremover og finne løsninger på nye tilbud og fagmiljøene har ansvar for å sørge for at pasientene får best mulig behandling. 

På den andre fotballbanen er det aktører med politiske spørsmål om akutt- og fødetilbud. Den kampen deltar ikke vi i. 

Vi er 200 ansatte som hver dag går på jobb for best mulig pasientbehandling, vi er stolte av vårt samfunnsoppdrag, og jobber hver dag - døgnet rundt - med å gi god pasientbehandling nærmest der pasienten bor. 

Hva er egentlig Klinikk Alta? 

Klinikk Alta skal gi tilbud til pasienter som har behov for behandling innen psykisk helsevern for voksne og barn og unge, avhengighet og somatiske lidelser. I somatikken - behandlingen av fysisk sykdom – jobber vi med å utvikle tilbud, slik at pasienter i størst mulig grad slipper reisevei til lokalsykehus eller universitetssykehus. Dette er i tråd med Finnmarkssykehusets prinsipper. 

Et nytt tilbud i Alta er somatisk sengeenhet. Det er flere spørsmål om hvem som kan få sin behandling der. Svaret er at det er definert hvilke behandlingstilbud som kan gis i Alta basert på den tilgjengelige kompetansen som finnes til enhver tid. Det er legene på legevakt, vakthavende lege i Hammerfest og legen på sengeenheten som tar disse avgjørelsene. Det er viktig at vi har den riktige pasientgruppen, vi skal ikke behandle folk med et sykdomsbilde som raskt kan endre seg til akutt livstruende. De pasientene skal være på sykehus. Et viktig moment for utvikling av tilbudet i Alta er balansen mellom det å gi tilbud til pasienter som er ferdig behandlet på sykehus, men ikke klare til å reise hjem, eller at kommunen ikke har kapasitet til å ta imot. Noen pasienter har et sykdomsbilde som gjør at det er forsvarlig at de får hele sin behandling i Alta, så er det en vurdering om det er pasienter som kan få hele sin behandling i Alta som skal prioriteres. Dette er komplekst og vi har forståelse for at ved å telle antallet senger kommer man kanskje til andre svar.

Vi får naturlig nok mange spørsmål om røntgentilbudet

Hvorfor må vi reise? 

Hvorfor må vi så reise til røntgentime når tilbudet finnes i Alta? Høsten 2019 åpnet vi det utvidede røntgentilbudet i Alta, hvor vi i tillegg til røntgen, også kunne tilby MR, CT, og ultralyd. Antallet henvisninger har fra første dag vist en enorm vekst. Det vil si at behovet i Vest-Finnmark totalt har gått opp med 30% fra da vi kun hadde komplett røntgentilbud i Hammerfest. I tillegg står vi i en pandemi med smittevernregler. Våre sju radiografer har gjort en formidabel jobb, med ekstra vakter kvelder og helger og har i 2020 gitt tilbud til 12.000 pasienter fra Alta og omegn. 

Visste du forresten at radiologisk enhet ved Klinikk Alta i en periode på fem uker i år, betjente hele Vest-Finnmark? Det skjedde fra januar i år i forbindelse med en planlagt oppgradering av MRmaskinen på Hammerfest sykehus. En imponerende dugnad pågikk, og for å få dette til fikk pasienter i Alta tilbud om ordinær røntgen i Hammerfest. Pasienter i Hammerfest fikk i sin tur tilbud om MR i Alta.

Når vi nå er tilbake i vanlig drift, øker vi åpningstidene på særlig MR og CT i samarbeid med leder for radiologiske leger i Hammerfest. På litt lengre sikt håper vi at vi får søkere til stilling som radiologisk lege i Alta. Det har vi ikke lykkes med til dags dato. 

Hvorfor får ikke barn tilbud om røntgen i Alta?

Kortversjonen av dette er at maskinene må tilpasses en såkalt barneprotokoll for å utføre røntgen på barn. Dette skal vi få på plass, men det har vært nedprioritert under koronapandemien. Vi jobber fortløpende med å få dette implementert, og håper at dette tilbudet er på plass innen utgangen av dette året. 

Hvorfor rykker ikke radiograf ut for å ta bilder i akutte situasjoner?

Røntgen er ikke en behandling, det er et diagnoseverktøy. I noen tilfeller er det medisinskfaglig riktig å la radiograf ta bilder, i andre tilfeller er det riktig å sende pasienten dit spesialisten er med én gang, og dermed ta røntgen der. Dette er en faglig avgjørelse som tas av legene på legevaktene og leger på vakt på sykehus. Er avgjørelsen at pasienten skal ta røntgenbilde i Alta, har Klinikk Alta beredskap på røntgen døgnet rundt, hele året. Vi har også åpent 2 timer på lørdager slik at uavklarte hendelser som kan vente kan få sin time der. 

Hvorfor må vi til lokalsykehus for håndtering av brudd og bruddkontroller når vi har røntgenavdeling i Alta, og ortoped som kommer ambulerende så å si hver uke?

Så lenge vi ikke tilbyr gipsing i Alta og ortoped ikke har akuttimer, så må pasienter reise. Det ønsker vi å gjøre noe med, men det vil ta noe tid å få nye prosedyrer for dette. Vi må dessuten ha en gipstekniker på plass, og vi må planlegge øyeblikkelig hjelp timer i kalenderen til ortopeden. Hvis legevakta er usikker på status på bruddet i dag, er det et tilbud om at røntgen rekvireres som akuttime i Alta.  Når vi har fått det på plass så vil cirka 3 pasienter hver dag få et tilbud i Alta. 

Hvorfor må pasienter reise for å få infusjonsbehandling?

Etter utbyggingen har Alta en god infusjonspoliklinikk, som er under utvikling. Det er Finnmarkssykehusets mål å øke antallet sykepleierstillinger med to for at pasienter som i dag reiser til UNN og Hammerfest, skal få tilbudet i Alta. I dag gjelder dette 80 pasienter og vi har som mål å ha dette på plass i løpet av 2022. Når vi faser inn et tilbud er det en prosess om hvem som skal få tilbudet først. Hos oss er det alltid ansvarlig lege som vurderer hvem som står først i rekken basert på medisinskfaglige vurderinger. 

Hva er strategien videre?

Finnmarkssykehuset har fått i oppdrag å utvide operasjonskapasiteten i Alta med to operasjonsstuer i tillegg til den vi har, og det er satt av 15 millioner kroner i statsbudsjettet til dette. Finnmarkssykehuset vil i tillegg definere hvilke operasjoner som skal gjennomføres i Alta i årene fremover. Til nå er det gjennomført over 1.500 operasjoner, og i 2021 har vi planlagt 20 operasjonsuker, mot 12 uker i opprinnelig plan. Pasienter fra hele Vest-Finnmark kan få dagkirurgisk tilbud ved Klinikk Alta. Dermed frigjøres kapasiteten i Hammerfest til mer kompliserte operasjoner.

Målet i år er å øke antallet polikliniske konsultasjoner innen fagområdene indremedisin, kirurgi, ortopedi, gynekologi, og barn fra 12.000 til 14.000. Det skjer etter at vi i 2020 fikk etablert en spesialist i øre, nese, hals ved klinikken. Klinikk Alta har et svært godt samarbeid med Hammerfest sykehus, og vi ser at våre pasienter er fornøyde. Jeg vil også rose samarbeidet med fagmiljøene på blant annet UNN, Kirkenes sykehus og Sámi klinihkka. 

E-poliklinikk, hva er det?

Ett av Finnmarkssykehusets satsingsområder fremover, er e-helse. Gjennom denne satsingen skal enda flere pasienter få tilbud nær der de bor, og i størst mulig grad slippe å reise. Administrerende direktør Siri Tau Ursin i Finnmarkssykehuset har i en kronikk i mars gitt et innblikk i den digitale fremtiden til pasientene i Finnmark. 

Vårt mål er at en stor del av de omlag 6.500 pasientene fra Alta, Kautokeino og Loppa, som årlig er på kontroller på UNN, skal slippe å reise og i stedet få tilbud hjemme på egen PC/nettbrett eller på epoliklinikken.  I dette arbeidet samarbeider vi særlig nært med overleger innen kreft og nevrologi på UNN som har en stor entusiasme for å få dette til. Vi har også besluttet å se på om det er mulig å etablere en e-poliklinikk i Kautokeino i forbindelse med etablering av dialyseenhet der høsten 2021.

Utviklingen i psykisk helse og avhengighet

Innenfor psykisk helsevern og avhengighetsbehandling er vi allerede gode på e-helse, og vi skal bli enda bedre. Parallelt med at vi jobber med rekruttering og utdanning av bofaste spesialister, finner vi løsninger for å sikre tilbudet. For eksempel har vi en spesialist som under pandemien har sittet hjemme i Sverige og behandlet barn og unge med sykepleier til stede i Klinikk Alta. Det har fungert godt, og vi får svært gode tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende.

Spørsmålene som stilles er mye rettet mot somatiske tjenester som bygges opp i Alta. Det har imidlertid dette året vært godt dekt at vi satser på å bygge opp et tilbud innen rus- og avhengighetsmedisin. Det er også et fokus på byens barn, unge og voksnes psykiske helse særlig i et pandemisk år. Vi får flere henvisninger inn til oss, ventelistene er lange fra før og våre behandlere gjør en fantastisk jobb med å håndtere denne utfordrende situasjonen. 

Vi er fornøyde med det vi har fått til i Finnmarkssykehuset og Klinikk Alta. Totalt i 2020 - med all aktivitet og det er på sin plass å takke alle ansatte som bidrar til dette. 

Lena E. Nielsen, klinikksjef