– Vi kan ikke bruke historien som unnskyldning for å la språket dø ut

– De som forvalter politikken selv, bør gå fram som gode forbilder og lære seg samisk, skriver Kathe E. Nøstvold

Kathe Nøstvold mener at politikerne bør gå foran og lære seg samisk. Bildet er av Sametinget.  Foto: Heiko Junge / NTB

Meninger

Viser til innlegg i Altaposten 23.3.2021, hvor Toril Bakken Kåven, Norkalottfolkets sametingsrepresentant, hevder at hennes og mange andres samiske språk er norsk og hvor hun forteller om vonde opplevelser av ikke å bli ansett som samisk nok.


– Vårt samiske språk er norsk

– Hvordan kan man da oppleve sånn forakt fra sine egne i vår tid, spør Toril Bakken Kåven.

 

Som (enda-) ikke-samisktalende same, føler jeg sterkt på akkurat dette.  Nå kjenner jeg ikke til hvordan de ulike reglene og normene fungerer innad på Sametinget til å vite hva som er rettferdig eller urettferdig, jeg stiller heller ikke spørsmål omkring Kåvens samiske identitet, men jeg vet at samisk språk er utrydningstruet og tenker umiddelbart at samisk som språk kan ikke være norsk. 

Kathe Nøstvold   Foto: Privat

 

Jeg syns at det flere steder er uklart skille mellom Kåvens rolle som privatperson og folkevalgt politiker.  At hun og over 70 % av oss med samisk bakgrunn snakker norsk og ikke samisk på grunn av fornorskingen er jeg enig med henne i, men er uenig i at norsk kan være samisk. Den samiske befolkningen ble tvunget til å kutte ut sitt morsmål og i stedet snakke norsk, hvilket førte til at generasjonene etter ikke lærte seg sitt egentlige språk; samisk. Dette i dag er et av verdens mest utrydningstruede språk, ikke som et resultat av naturlig utvikling, men myndighetsregulert fornorskingsarbeid. Samisk er vårt samiske språk og norsk er vårt norske språk, for de av oss som kan det.

Samer som ikke snakker samisk er ikke mindre samiske. Vi skal selvsagt få engasjere oss, høres, verdsettes og respekteres, på lik linje med de som snakker samisk og det bør vises forståelse for at det kan oppleves utfordrende at man ikke snakker og/ eller forstår språket. Det gjelder både privat og politisk. Men om man påtar seg politiske verv på Sametinget mener jeg at man på sikt bør kunne møte krav om samisk språkkompetanse og slik bidra til å verne og videre utvikle samiske språk i Norge, slik Sametinget har et lovpålagt ansvar for å gjøre. Jeg mener at de som forvalter politikken selv bør gå fram som gode forbilder og lære seg samisk, eller i det minste forsøke å gi insentiver til å lære seg det, så kan man selvsagt diskutere hva som er straff og hva som er belønning. Kåven kaller det diskriminerende at samiskspråklige får 30 % mer taletid på Sametinget, selv oppfatter jeg det utvetydig som en positiv særbehandling, godt begrunnet i sameloven.

Jeg vet at en del som ikke snakker samisk føler de blir holdt utenfor når andre snakker samisk rundt dem. Selv tenker jeg at det fremst er snakk om retten til å snakke sitt morsmål og å bevare sitt utrydningstruede språk, heller enn en måte å holde andre utenfor. De samiske barna som ble tvangssendt på norskspråklige skoler uten å forstå et ord ville kanskje kjent igjen følelsen, dog er det i dag heldigvis ikke forbud mot hverken å snakke eller lære seg samisk- eller norsk for den saks skyld; det er fullt mulig, for de som ønsker det, å ta tilbake det samiske språket. Vi kan ikke bruke historien som en unnskyldning for å la språket dø ut, all den tid det finnes mulighet å redde det!

Kåven beskriver en distanse mellom et samiskspråklig samfunn som en «elite» og et «vi», hvor «eliten» ikke anser «vi» som samiske nok. Hvem er «vi»? Er det partiet Nordkalottfolket som hun forteller at ble nedsnakket for ikke å ha et samisk nok partinavn? Eller er det flertallet av den samiske befolkningen; de ikke-samiskspråklige samene, som hun hevder «har norsk som sitt samiske språk»?

Det er virkelig synd om det innad i det samiske samfunnet er splittelse av en slik art som det beskrives og at hun og «vi» aldri har fått anerkjent det samiske verdensbildet på norsk, men om jeg som ikke-samiskspråklig same er inkludert i «vi-et» hun viser til, snakker hun ikke på mine vegne når hun hevder det hun gjør.

Kan ikke-samisktalende samer bevare det samiske språket like godt som samisktalende samer? Vil den samiske befolkningen, kulturen og identiteten vil bevares like godt om det samiske språket dør ut og erstattes av norsk? -Hvis de «som bestemmer» ikke går fram som gode eksempler, det være seg myndigheter, politikere, lærere, foreldre, lederen i gjengen osv., vet vi av erfaring at det ikke nødvendigvis går så bra, blant annet vet vi hva som skjedde når myndighetene besluttet å fornorske den samiske befolkningen. Bør det for eksempel være greit at alle kun snakker norsk på Sametinget? Eller syv av ti, slik at fordelingen speiler den samiske befolkningen generelt?

Det virker unektelig ganske ironisk å skulle måtte innføre kvotering for å sikre samisktalende samer også her, slik man har måttet på så mange andre områder og arenaer. Burde man innført kvotering for norsktalende samer og i så fall; hvordan begrunne det godt nok sett opp mot fornorskingshistorien og trusselen mot det samiske språks eksistens? Hadde ikke fornorskingspolitikken blitt gjennomført tviler jeg på at noen hadde stilt spørsmålstegn ved språklige kompetansekrav for samiske folkevalgte politikere.

Det var samisk bosetning på nordkalotten før dannelsen av statene Finland, Norge, Russland og Sverige. Samisk urspråk dateres tilbake til 1500 f.Kr og norsk som urnordisk språk til 200 e.Kr. Jeg nevner ikke dette for å starte en diskusjon om «hvem som kom først», men for å spørre om det ikke er høyst urettferdig og feil, at selv om samisk og norsk er sidestilte språk så er det samiske språket, på grunn av fornorskingspolitikken som var, i ferd med å dø ut?

For å bevare den norske historien, som det samiske uten tvil er en del av, lærer vi på den norske, offentlige skolen enda langt mer nynorsk enn samisk, hvor er likestillingen i dette? For meg blir innlegget en trist påminnelse om at den negative effekten av dem samefiendtlige politikken dessverre ikke har sett sin ende, hverken blant samer eller nordmenn. Om ikke flere lærer seg samisk, renner tiden for språket ut; da blir det noe man snakker om i fortid og ikke lengre nåtid; den ultimate bekreftelsen på, nettopp, fornorskingen.

Kathe E. Nøstvold