Kampen for sjøsamiske rettigheter

Ronny Wilhelmsen har tro på at sjøsamene vil bli anerkjent som fullverdige medlemmer av det samiske fellesskapet.

Presidentkandidat Ronny Wilhelmsen i Arbeiderpartiet. 

Meninger

Gjennom generasjonsoverførende fornorskingsperioder der storsamfunnet med alle midler prøvde å undertrykke samisk språk og kultur, skjedde det en gradvis holdningsendring etter krigen. Samiske kulturuttrykk fikk større plass i det offentlige rom. I årene rundt 1980 var det flere politiske partier, ikke minst Arbeiderpartiet som gikk inn i en prosess til det beste for den samiske kulturens status.

Man innså at den destruktive og feilslåtte politikken måtte kastes på den historiske skraphaug, og vårt eget parti- Arbeiderpartiet, har de siste 40 år vært i førersetet på den nasjonale arena for å fremme samisk språk, kultur, samfunnsliv og rettigheter.

Fra samisk side i sosialdemokratiet er vi derfor glade og stolte over at alle de store samepolitiske reformene har hatt Arbeiderpartiets fulle støtte. Disse er i stor grad også drevet frem av vårt eget parti. Den samiske grunnlovsparagrafen, etableringen av Sametinget Ratifikasjonen av ILO-konvensjon nr. 169, samisk språklov, utredningen av samiske rettigheter, med vedtaket av Finnmarksloven i 2005 som et høydepunkt. Etableringen av en rekke samiske kultur- og utdanningsinstitusjoner, samt sannhets- og forsoningskommisjonen.

Alt dette har lagt et nytt og solid fundament for samisk kultur i Norge. Skadene etter fornorskingspolitikken er i ferd med å leges. Sosialdemokratiet som bevegelse har imidlertid aldri lent seg tilbake, eller slått seg til ro med ting som er oppnådd. Vi har sett fremover for å fremme vår visjon om å utvikle et bedre samfunn for alle, tuftet på fellesskapets verdier.

Vi vil derfor peke på en særlig utfordring på det samepolitiske feltet som bør ha stor oppmerksomhet fra partiet sentralt. Den sjøsamiske dimensjonen. De sjøsamiske distriktene var de som fikk hardest medfart i fornorskingspolitikken, og fiskeripolitikken i etterkrigstiden har rasert livsgrunnlaget til svært mange. Fortsatt er folk uten grunnleggende rettigheter til å benytte fiske- og krabberessursene utenfor egen båtstø. Folk i sjøsamiske områder venter fortsatt på at deres flere tusenårige sjøfiske skal få beskyttelse som en urfolksnæring, slik Kystfiskeutvalget for Finnmark gikk inn for i 2008, og som Norges Nasjonale Institusjon for Menneskerettigheter (NIM) har foreslått for Stortinget.

Bargiidbellodat er derfor glad for at Arbeiderpartiets regionale organ i Troms og Finnmark har programfestet at man vil: “Sørge for at intensjonene i Kystfiskeutvalgets innstilling følges opp i sin helhet”.

Bargiidbellodaga samepolitiske konferanse ber derfor om at dette også blir retningsgivende på sentralt politisk hold i Arbeiderpartiet. En virkeliggjøring av Kystfiskeutvalgets prinsipper vil sikre sjøfisket som en næring med urfolksrettens vern, og sikre retten til et rimelig utkomme av å drive fiske for alle i samiske områder.

I den forbindelse skal man merke seg at Norges Høyesterett har slått fast at det ikke er noe rettslig hinder for at alle som bor i et område kan nyte godt av rettigheter som sikres med grunnlag i internasjonale urfolksbestemmelser. Næring og kultur er uløselig knyttet sammen. En sikring av retten til å drive fiske vil også ha meget stor betydning for den kulturelle revitaliseringen som foregår i sjøsamiske områder. Vi har tro på at Arbeiderpartiet i regjering også vil løse denne utfordringen, og dermed anerkjenne sjøsamene som fullverdige medlemmer av det samiske fellesskapet.

Ronny Wilhelmsen

Presidentkandidat

Bargiidbellodat/Arbeiderpartiet