– Kjære Svein Suhr!

– Jeg håper du og alle andre vil se filmen med et åpent sinn, skriver Ola Giæver.

Filmregissør Ola Giæver.  Foto: Arkiv

Meninger

Takk for leserinnlegget ditt og for diskusjonen på NRK Finnmark 31. mars. Vi har enda ikke begynt opptakene til filmen og det er halvannet år til den vil ha premiere, men jeg er glad for at den allerede vekker engasjement. Den rører åpenbart også opp i vonde følelser. Det var ikke mange minuttene vi fikk til å diskutere på radioen, og flere av påstandene du kommer med fikk jeg ikke anledning til å svare på, så jeg skal forsøke å gi deg et mer utfyldig svar her.


– Jeg ble ganske overrasket da jeg leste hva filmen skal dreie seg om

Svein Suhr om den kommende filmen om Altakampen.


Først vil jeg takke deg for arbeidet du la ned i Folkeaksjonen mot utbygginga av Alta-Kautokeinovassdraget. Du og mange som var i styret eller medlemmer av Folkeaksjonen gjorde en fantastisk innsats i de årene kampen pågikk. Og det burde absolutt vært laget en film eller serie som hedret alle dere som ga så mye av dere selv for å bevare elva. Det var den kollektive mobiliseringen og solidaritetstanken fra Alta-aksjonene som først inspirerte meg til å lage en film basert på disse begivenhetene.

Da jeg gjorde research ble jeg enormt grepet av Alta-sakens betydning for den samiske befolkningen og kampen for samiske rettigheter. For samene handlet det ikke bare om å bevare elva, men om flere hundre år med undertrykkelse, stigmatisering og rasisme. Alta-saken ble et vendepunkt i denne kampen, og er kanskje den aller viktigste begivenheten i nyere samisk historie.

Når man skal lage en spillefilm, så må man også velge et perspektiv; fra hvem sitt ståsted historien skal fortelles og erfares gjennom. Jeg har valgt å ha en ung samisk kvinne som hovedperson og ønsker gjennom min fortolkning å fortelle hva Alta-aksjonen betydde for et ungt menneske som følte skam over sin samiske identitet. Det fins veldig mange perspektiver man kunne valgt med Alta-aksjonen som rammefortelling, og jeg har full forståelse for at du og mange andre ønsker et annet perspektiv.

I debatten vår på radio kom du med en påstand om at Alta-aksjonen ikke hadde noe med samer eller samiske rettigheter å gjøre, og skriver også i innlegget ditt at det var stort sett altaværinger som sto bak folkeaksjonen mot utbygginga av Altaelva. Det opplever jeg som en noe drøy påstand da den første aksjonen mot utbygginga nettopp var en samisk protest i Máze i 1970, åtte år før Folkeaksjonen ble etablert. Riktignok ble «Alta-utvalget for bevaring av Alta-Kautokeinovassdraget» etablert allerede i 1973. Men i begge disse organisasjonene var samer representert. Alta-utvalgets første leder Håkon Henriksen var same fra Tana, og flere sentrale medlemmer av Folkeaksjonen var også samer. Kanskje var ikke alle like åpne om det dengang, av årsaker denne filmen blant annet vil forsøke å skildre.

Du påstår også at «altaelva har ingenting med samisk bosetting eller samisk kutlur å gjøre, her aldri vært noen samisk bosetting langs elva (sic)». Jeg skal forsøke å ikke gå inn i en polemikk om hvem som kom først, og jeg er ingen historiker, men et relativt bredt søk på nøytrale kilder forteller meg at det primært var samer som var bosatt og livnærte seg langs Altaelva frem til 1600-tallet. Det var heller ikke bare Altaelva, altså nedre del av Alta-Kautokeinovassdraget, som skulle bli berørt av de opprinnelige planene om utbygging, og sist jeg var i Máze rant den samme elva fremdeles gjennom bygda.

Jeg anerkjenner at det er ulike oppfatninger om hvor mye samene som bodde langs og utnyttet ressursene i elva, ble berørt av selve utbygginga, men jeg har vanskelig for å akseptere påstanden om at Altaelva ikke har noe med samisk bosetting eller kultur å gjøre. For meg fremstår dette som et forsøk på å degradre samisk kultur og tilstedeværelse, noe utsagnet ditt om at «skal man lage samisk film så bør den lages i Masi og i Kautokeino» i stor grad bekrefter, som om det bare er der det bor samer. Samene befolker et område som strekker seg fra Kola-halvøya i øst til Røros i vest.

Langs kysten av Nordnorge bor og bodde det mange samer som ble sterkt berørt av fornorskningsprosessen, blant annet ved at barna deres ble satt på internat der de ble nektet å snakke sitt eget morsmål. Etter krigen og nedbrenningen av Finnmark «valgte» en del samer langs kysten å la seg integrere i det norske samfunnet, for at ikke barna deres skulle oppleve den samme traumatiske hetsen og forskjellsbehandlingen de selv hadde blitt utsatt for. Jeg skriver «valgte» i anførselstegn fordi jeg tror ikke det var et valg, men en nødvendighet for å overleve. Sjøsamene har blitt kalt «et folk uten fortid», med denne filmen vil vi blant annet forsøke å løfte frem deres historie.

«La elva leve» handler ikke om Altaelva i seg selv, den handler hovedsaklig om hva Alta-aksjonene betydde for det samiske folk og samiske enkeltmennesker. Filmen vil også forsøke å si noe om sakens mange andre kompleksiteter, fra Folkeaksjonens konfrontasjoner med politiet til familiekonflikter. Nå er ikke filmen laget enda, så jeg kan ikke si for mye, men jeg kan avsløre at handlingen hovedsaklig er lagt til Alta og at det er mange karakterer med, både norske og samiske.

Til slutt vil jeg si noe om dette med perspektiv igjen. Fra ditt perspektiv handlet ikke Alta-saken om samer eller samiske rettigheter. Det respketerer jeg. Men det er ingen tvil om at for andre handlet Alta-saken om nettopp det. Det er en sannhet ved det enkle faktum at folk jeg har snakket med, som også var med på demonstrasjonene i Stilla, har fortalt meg det. Atter andre har andre perspektiver.



Anders håper på rolle i «La elva leve»: – Vi setter sammen et spekter av ulike personer

Mandag gjennomførte Nina Erdahl audition i Alta til Ole Giævers kommende spillefilm om Altaaksjon. Anders Nils Eira fra Masi er en av de som håper på en rolle.



Lager spillefilm om Altakampen

Går alt etter planen starter innspilling til høsten.


Forøvrig ønsker jeg ikke å bidra til en polemisk diskusjon om hvem som har mest hevd på Alta-saken eller parolen «La elva leve». I årene Alta-aksjonen pågikk kjempet både samer og nordmenn for natur og rettferdighet, hvorfor skal man sette de opp mot hverandre? Jeg har alltid vært stolt av at min far satt i styret i Folkeaksjonen og kjempet for elva, blant annet sammen med deg, og jeg er også stolt av mine samiske røtter og av de som kjempet for våre rettigheter. Skal man lage en film om Alta-saken er det umulig å gjøre alle fornøyde eller yte rettferdighet til alle som var med, til det trengs det flere filmer, bøker, serier mm.

Jeg håper du og alle andre vil se filmen med et åpent sinn, og jeg møter gjerne deg og andre som har meninger til konstruktive og saklige debatter når filmen kommer ut.

Ola Giæver