Sterke lokalsamfunn gir bedre beredskap

– Mange av de politiske svarene for Alta og Finnmark må komme fra lokalpolitikere, skriver Axel Fjeldavli.

Gjerdrum-skredet må være en vekker om at kriser kan ramme der vi minst venter det, mener Axel Fjeldavli.  Foto: Stian Lysberg Solum

Meninger

Gjerdrum-skredet må være en vekker om at kriser kan ramme der vi minst venter det. En viktig lærdom må være at vi sikrer en god beredskap i alle landets kommuner. Vi må sørge for at det over hele landet faktisk finnes beredskapsressursene som skal til for å møte en flom, et skred eller en voldshendelse.

Mange av de politiske svarene for Alta og Finnmark må komme fra lokalpolitikere. Men det rekker ikke, om ikke regjeringen og de nasjonale myndighetene også gir et nasjonalt løft for nærberedskap.

Her er to måter det kan gjøres:

For det første må hullene i finansiering tettes. Kommunene må få mer midler til øvelser og mer kompetanse på kriseberedskap. 8 av 10 kommuner opplevde en nedgang i frie inntekter i 2020. I sivilforsvaret har ressursmangelen gjort at finnes eksempler på 50 år gammelt utstyr som fremdeles er i bruk, og mangelen på øving er så prekær at det utgjør en fare for mannskapene. Samtidig bryter 4 av 10 kommuner med minst ett av de nasjonale minimumskravene på beredskap. Tilsvarende eksempler finnes i mange deler av det desentraliserte beredskapssystemet. Samtidig har alle statlige virksomheter, også innen beredskap, fått flate kutt siden 2015.

For det andre må sentraliseringen bremses. Det er åpenbart at det blir vanskeligere å drive godt forebyggende arbeid når avstanden mellom bygda og politiet er større. Brann- og redningstjenesten, som er den eneste av nødetatene som er kommunal, står oftere i vanskelige situasjoner hvor det hadde vært bedre om ambulanse eller politi kom først. Samtidig er det viktig å erkjenne at det ikke bare er sentraliseringen av offentlige beredskapsaktører som svekker beredskapen. Det gjør også sentralisering i bredere forstand. Der avstandene er større er det oftere at lokalsamfunnet selv må stille opp når krisen treffer. For sikre god beredskap over hele landet må vi hegne om de næringene som har distriktene som sitt kjerneområde. Der avstandene er større er det oftere at lokalsamfunnet selv må stille opp når krisen treffer. Landbruk, oppdrett, fiskeri, foredling av mat med lokal forankring og folk, maskiner og lokalkunnskap som er viktig om krisen inntreffer. For ikke å glemme: Når det blir færre folk, er det også færre som kan være aktiv i de frivillige beredskapsorganisasjonene som Norsk Folkehjelp og Røde Kors.

Lokalsamfunn med beredskapsressurser, næringsvirksomhet og velferd er også bedre beredt om det verste skulle skje.

Axel Fjeldavli
rådgiver i Tankesmien Agenda