Klokskapens verdi når det koker

Når det koker under topplokket på 1000 tilhengere, kan klokskapen være forskjellen på stolthet og tragedie, skriver Rolf Edmund Lund i denne kommentaren.

Demonstrantene samlet seg ved Nullpunktet i Stilla for å hindre anleggsarbeidet og kraftutbyggingen. Parolen «La elva leve» ble malt på skifersteiner. 14. januar var imidlertid den store trefningen ved Nullpunktet.  Foto: Erik Thorberg / NTB Scanpix

Meninger

Det er nøyaktig 40 år siden en hissig smultgryte boblet på Nullpunktet i Stilla. Selv ikke bitende kuldegrader hadde kraft til å kjølne temperaturen blant demonstrantene på anleggsveien, veien mot det som skulle bli et ruvende kraftverk i naturskjønne Sautso. I smellvakre Canyon.

Splittelse

Kampen om Alta/Kautokeinovassdraget var i ferd med å nå sin grand finale, flere år etter at de spede planene ble kjent. Blant tankegodset var å demme ned Maze – og en gryende motstand ble etterhvert til en flom av følelser. Følelser som kunne splitte både bygd og familier.

14. januar 1981 runget La elva leve over Stilla. Det handlet om å redde elva, men den sivile ulydigheten handlet også om miljøvern i et større perspektiv og etterhvert en samisk rettighetskamp som endte med samerettsutvalgets utredning, Sametingets tilblivelse og en hjemmelsoverdragelse til Finnmarkseiendommen mange år senere.

Ikke-volden

Det var en Molotov cocktail av følelser som var lenket sammen, og landets største politiaksjon tok form. Ufattelige 600 politifolk ble satt inn – og historien har vist oss at det ble diskutert å bruke Forsvaret. Blant demonstrantene var det aksjonister som gjerne ville tøye grensene. Anmodningen om å forlate Nullpunktet prellet av og vinkelsliperen gikk varm i løpet av aksjonen.

Det var storsamfunnet som demmet ned elva, men det var en klok leder som demmet opp for det ukontrollerte raseriet som kunne gjort 14. januar til en vond historisk dag. Alfred Nilsen sto fjellstøtt på strategien om ikke-vold og redegjør for dette i sin egen bokutgivelse som kom ut i 2019.


Boklansering

Lanserte bok om Altaaksjonen: – Miljøkampen viktigere i dag

– Interesse for natur og miljø er mer nødvendig i dag enn den var for 40 år siden, sa Alfred Nilsen i forbindelse med lanseringen av sin bok om Altakampen.

 

Stemmene det lyttes til

– Det er også en historiefortelling om klokskap og forsoning, skriver Altapostens redaktør.

 

Folkeaksjonens leder Alfred Nilsen holdt fast på sin filosofi om ikke-vold.  Foto: Vidar Nordli-Mathisen

Det varme hjertet

I Altapostens artikkelserie, ført i pennen av Hanne Larsen i 2019, er Nilsens refleksjoner like imponerende og fri for bitterhet og nag til de som befant seg på den andre siden av ordskiftet.

Det var harde trefninger, det var vondt blod, til og med et forsøk på å sprenge ei bru i lufta. Det var vanskelig å forsone seg med at Altaelva skulle bygges ut og det er ingen grunn til å nedtone alvoret. Det er imidletid i en slik situasjon et varmt hjerte og et stabilt hode kommer til sin rett.


– Viktig at historiene fra kampen blir tatt vare på

Forfatter Hanne Larsen og grafiker Lill Vivian Hansen kan stolt presentere artikkelsamlingen om Altakampen i bokform.

 

Alfred Nilsen (t.h) og Svein Suhr var henholdsvis leder og nestleder av folkeaksjonen mot utbyggingen.  Foto: Privat

Kontrastene

Alfreds milde vesen og klarsynte tilnærming til konflikten står i grell kontrast til det vi opplever 40 år senere i Washington, lang unna Stilla. Der kongressen ble stormet av en cocktail av galskap og konspirasjoner 6. januar.

Det kan sikkert være fristende å bagatellisere at utspjåkete tilhengere av Q-anon og president Trump gikk i takt, men det døde fem mennesker i dette havet av dumskap og satte demokratiet i vanry.

USA hadde trengt en leder, en president som klarte å heve seg over sin egosentriske, pompøse surmuling, som evner å takle et demokratisk nederlag med et snev av verdighet. En leder som demmet opp for krigersk retorikk og ba pøblene om å rygge fredelig ut av situasjonen og forholde seg til demokratiske verdier.

Heldigvis hadde vi kloke Alfred Nilsen som leder for folkeaksjonen under trefningene i januar for 40 år siden. Det skal vi være glade for...