Bremseklossen Høyre

– Høyre har alltid vært en bremsekloss i saker av stor betydning for «folk flest», skriver Magnar Leinan.

Magnar Leinan.  Foto: Hanne Larsen

Meninger

«Å delta i samfunnsdebatten krever også en viss grad av kildekritikk. Derfor er det fint om Leinan går hjem og tar et oppgjør med diverse påstander han leser på Facebook og faktasjekker disse før han strør om seg med de i avisene. Intet mer og intet mindre er å forvente når to mennesker skal ha en opplyst debatt», skriver Høyres Vetle Langedahl i sitt siste svarinnlegg til meg.



– Småfolkets talsmenn har de aldri vært

Magnar Leinan mener Høyre farer med pinlig selvskryt.



– Man skal høre mye, Leinan

– Går ikke med på historiefortellingen, skriver Vetle Langedahl.



– Men så hør da, Langedahl!

– Det vi anser som selvfølgeligheter, har Høyre strittet innbitt imot, skriver Magnar Leinan



– Feilaktig svartmaling

– Løgn er ingen god inngang til en god debatt


Det er jeg faktisk helt enig med ham i. Hundre prosent! Derfor har jeg da også for lenge siden, av ren nysgjerrighet – lenge før vår lille diskusjon – gått inn på faktisk.no for å sjekke disse påstandene om Høyre, som har figurert på nettet i flere år. Det var blant annet dette jeg brukte som bakgrunnsinformasjon da jeg skrev mitt innlegg, som har skapt sånn irritasjon hos Langedahl.

Ett eneste sted i dette innlegget brukte jeg formuleringen «…se hvordan de har stemt i Stortinget». Her burde jeg kanskje heller ha brukt et annet ord; for eksempel «…se hvordan de har argumentert i Stortinget», for dette var tydeligvis det lille halmstrået Langedahl trengte for nok en gang å beskylde meg for løgn. Men om han nå tar seg bryet med å lese innlegget mitt en gang til, vil han forhåpentlig oppdage at jeg konsekvent skriver «kjempet intenst mot» og «strittet innbitt imot». Ikke «stemt imot».

Når Langedahl videre skriver at; sitat: «Man kan si hva man vil, men løgn er ingen god inngang til en god debatt», så er jeg selvfølgelig fullstendig enig i det også. I likhet med Langedahl er også jeg en sterk tilhenger av en opplyst og sannferdig debatt.

Og da kommer vi til sakens kjerne: Bak enhver tilsynelatende sannhet – også Langedahls – skjuler det seg ofte, om ikke en direkte løgn, så i alle fall det som må betegnes som en halvsannhet. Som altfor ofte – ikke minst av politikere – brukes helt bevisst for å tildekke fakta og «pynte» på sannheten.

Så også her. For når man leser faktasjekkernes analyser av debattene som foregikk i forkant av den enigheten man etter hvert endte opp med, ser man helt tydelig at det i alle disse sakene finnes en ofte årelang forhistorie med sterk uenighet partiene imellom; forslag fra et sosialdemokratisk mindretall (som for eksempel i saken om 8-timers arbeidsdag) som først ble nedstemt av blant annet Høyre, før man tre år senere kom frem til et kompromiss. Og motsatt; en lang rekke innvendinger og alternative forslag fra Høyre (for eksempel i saken om alderstrygd) som ble nedstemt og deretter forbedret av sosialdemokratene, før man etter hvert jenket seg, og også her kom til en slags enighet og et enstemmig vedtak.

Men denne innbitte motstanden fra Høyre opp gjennom årene virker Langedahl ikke nevneverdig interessert i å snakke om, forståelig nok…

Så beklager å måtte si det, Langedahl, men jeg synes nok fortsatt min historiefortelling står seg ganske godt: Høyre alltid vært en bremsekloss i saker av stor betydning for «folk flest» og har motvillig blitt slept inn i fremtida med hælene i bakken og armene ut, før de etter hvert har vært nødt til å akseptere at verden går fremover. Eller som VGs tidligere politiske redaktør Olav Versto så treffende spissformulerte det, da han i sin tid uttalte at «Høyre har gått inn for velferdsstaten motvillig, baklengs og på krykker».

Med det avslutter jeg denne diskusjonen for min del, før vi risikerer å kjede vettet av de av avisleserne som har orket å henge med så langt…

Magnar Leinan