– Sammensurium om reindrift?

Hans Ole Eira svarer på påstandene fra Vidar Skogan (KrF)

Sp-politiker og reindriftsutøver Hans Ole Eira.  Foto: Hanne Larsen

Meninger

Statssekretæren påstår i et debattinnlegg 4.11.20, at jeg «kommer med et sammensurium av påstander» om reindriften og reindriftspolitikken som føres idag. Først må jeg innrømme at jeg måtte google ordet sammensurium. «Sammensurium betyr forvirret eller rotet blanding,» iflg Store norske leksikon.



– Useriøse påstander om reindriftspolitikken

– Regjeringen ønsker en livskraftig reindrift som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv, skriver Widar Skogan.

 

Statssekretær Skogan (KrF) skriver altså i sitt svar til mitt innlegg publisert ca. 2 uker tidligere, «Tvangsredusering av reindriftssamer» at det kan skape usikkerhet om regjeringens reindriftspolitikk! Til det har jeg bare å si at akkurat det klarer vel KrF og resten av regjeringen fint selv, uten min hjelp.

Videre så påstår statssekretæren at jeg kommer med usannheter og useriøse, rotete og forvirrende påstander om reindriften og reindriftspolitikken. Dette var drøye påstander av statssekretæren. Jeg må da selvfølgelig be statssekretæren om å forklare både meg og leserne om hva som er forvirrende, rotete blanding og usant angående det:

– at disse vedtakene om tvangsredusering faktisk er fattet og at det finnes masse andre eksempler på tvangsvedtak fattet mot samiske reineiere rundt omkring i landet

– at det vil få store konsekvenser for menneskene dette gjelder, med tanke på bla det indre samarbeidet, at dette vil føre til at familier, slekt og venner blir satt opp mot hverandre og at det kan føre til en rasering av den samiske reindriften?

– at de med statstildelt konsesjon har en rett/plikt til å bestemme over privat eiendom(rein) tilhørende andre reindriftssamer uten konsesjon?

– at dette vil gå hardt utover livsverdien og helsetilstanden for reindriftssamer i alle aldre?

– at kulturell bærekraft nedprioriteres av myndighetene slik at økologisk og økonomisk bærekraft har fått en forrang?

– at det fortsatt føres en «bit for bit» politikk mot reindriftens beiteområder?

– at reindriften må fortsette å tilpasse seg storsamfunnets samfunnsutvikling?

– at reindriftsmyndighetene mener at reintallet må ned om så med økonomiske tvangstiltak, for å redde reindriften fra selvutslettelse?

– at Stortingets vedtatte politikk om rovdyr ikke følges og at rovdyrpresset øker?

– at det er viktig å ha et balansert bestandsmål for rovvilt i områder med tamrein, og at de reelle tapene i reindrifta må kompenseres.

– at rovviltbestandene, inklusive ørnebestanden, må reduseres kraftig slik at rovviltpresset ikke overgår reindriftsnæringens bærekraft?

– at omfanget av inngrep viser økt konkurrerende bruk av reinbeiteland og at dette truer den tradisjonelle bruken?

– at reindrifta opplever at summen av inngrep ignoreres totalt?

– at den samiske tradisjonelle reindriften ganske sikkert ikke blir en del av satsingsområdene i nordområdepolitikken?

– at reindriften blir fremstilt som en økologisk versting pga et høyt reintall?

– at den tradisjonelle reindriften blir sett på som økonomisk ulønnsomt og en bremsekloss for den øvrige befolkningen.

– at 12 regjeringsmedlemmer var på besøk i Nord-Norge i forbindelse med den kommende Nordområdemeldingen og at det i den forbindelse ikke var invitert noen fra reindriften til å møte dem?

– at å spørre direkte om hvor lenge rein og reineiere skal tvangsreduseres, samtidig som livsviktig reinbeiteland gis bort til andre formål? (Ber om svar fra statssekretæren)

– at å spørre om stadige statlige tvangsvedtak og da påførte tvungne driftsendringer, er et brudd på menneskerettighetene og statens forpliktelser ovenfor reindriftssamene som en del av landets urbefolkning? (Ber om svar fra statssekretæren)


– at det kanskje nå er på tide at Sametinget får ansvaret for forvaltningen av den tradisjonelle samiske reindriften slik at reindriftssamene kan få en reell rett til å vedta sine egne prioriteringer for utviklingsprosessen hva angår deres liv som urfolk i Norge?

– at reindrifta har en sentral plass i den samiske kulturen, som en av få kulturspesifikke samiske næringer og at ivaretakelse av reindriftas rettigheter må være selve fundamentet i reindriftspolitikken?

– at et av de viktigste målene må være å opprettholde det tette båndet mellom næringsaktiviteten og kulturutøvelsen?

– at den største utfordringen for reindrifta er knapphet på arealer og stadig press fra samfunnet om bruken av reindriftsarealene?

– at reindrifta også må ha et arealgrunnlag som sikrer bærekraft og utvikling?

 Jeg ser frem til å lese statssekretærens forklaring på hva som er forvirrende og usant ved alt dette. Hvis Widar Skogan fortsatt mener at dette er useriøse rotete påstander og forvirrende usannheter fra min og Kautokeino Senterpartiets side, så forteller vel det egentlig det meste om statssekretærens og regjeringens forståelse og vilje til ivaretakelse av den kulturbaserte tradisjonelle samiske reindriften i Norge. Men jeg ser frem til statssekretærens nærmere forklaring.

Skogan skriver så videre i sitt innlegg at denne regjeringen ønsker en livskraftig reindrift som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv og ramser opp en del tiltak som er blitt videreført og noen nye som er iverksatt. Han skriver at de sist vinter «dessuten» iverksatte ekstraordinære tiltak i forbindelse med beitekrisen og at dette må da være et bevis på at denne regjeringen ikke ønsker å avvikle reindriften!

Det jeg erfarer, er bekymret for og skriver om, er at en svekking av verdien av den kulturelle bærekraften til slutt vil føre til en avvikling av den kulturbaserte tradisjonelle reindriften i Norge.

Altså at her må det endringer til, slik at den kulturelle bærekraften blir prioritert øverst. Slik at det er bevaring av reindriftskulturen, og da også reindriftens tradisjonelle arealbruk, som legger premissene for den øvrige fremtidige reindriftspolitikken. For det er på den måten reindriften har klart seg frem til nå og en livskraftig kultur vil også i fremtiden sørge for en bærekraftig reindrift i et langsiktig perspektiv. Og dette gjelder også forvaltningen av rovdyrbestanden.

Skogan skriver at etter hans vurdering så har man ennå ikke full måloppnåelse i forhold til den tosidige målsettingen om bevaring av rovviltartene og levedyktige beitenæringer. Og det har han aldeles rett i, da det er kun måloppnåelsen om en bevaring av rovviltartene som er oppfylt, og det til gagns! Da nytter det ikke bare å skrive om det i et avisinnlegg, men faktisk gjøre noen politiske grep slik at Stortingets vedtatte bestandsmål for rovdyr følges og at man da på den måten også oppnår målet om levedyktige beitenæringer. Senterpartiet har flere ganger prøvd å fremme gode forslag på endringer i rovviltpolitikken, uten å få støtte fra regjeringspartiene.

Jeg registrerer at statssekretær Skogan skriver at statens rovviltpolitikk har innvirkning på samisk reindrift og at han derfor er opptatt av at tiltak som iverksettes på rovviltområdet også må vurderes opp mot statens forpliktelser overfor samene som urfolk. Jeg vil da foreslå at KrF nå fremmer noe av det som Senterpartiet har prøvd å fremme tidligere, blant annet at;

– Regjeringen må klargjøre den todelte målsettingen om rovviltforvaltningen, slik at hensynet til beitenæring og rovdyr er klart likestilt.

– Lavere bestandsmål for de store rovviltartene.

– Rovviltmyndighetene skal i prioriterte beiteområder iverksette planmessig uttak av potensielle skadedyr før beiteslipp. Målet er at slikt uttak skal foregå på sporsnø.

– Rovviltforskriften endres slik at den i situasjoner der det er dokumentert større skadeomfang over flere år i samme område, gir en generell åpning i hele landet for at det tillates felling av kongeørn forut for skade og uten at det foreligger en akutt skadesituasjon, såframt det foreligger fare for større skade.

– Reglene for skadefelling av stort rovvilt endres, slik at fellingslagene kan ta i bruk de samme metodene som brukes av Statens naturoppsyn.

– Stående fellingstillatelse i beitesesongen på rovdyr innenfor rovdyrsikre beitegjerder og på innmarksbeite.

– Og så må vi også ha stående fellingstillatelse for rovdyr som går inn i beiteprioriterte områder, deriblant kalvingsområder for samisk reindrift!

Da vil jeg tro at vi vil oppleve en full måloppnåelse av den tosidige målsetningen og at både statssekretæren, stortinget og beitenæringene vil være fornøyd med at rovviltforliket fra 2011 er oppnådd og at også det dermed bidrar til en bærekraftig reindrift i et langsiktig perspektiv.  Etter at statssekretæren kom med sitt tilsvar til mitt innlegg, så har det skjedd saker og ting i forholdet mellom reindriften og vindkraftindustrien, i samarbeid med regjeringen.

Denne regjeringen har meldt seg som partshjelp i en ankesak til høyesterett for vindkraftindustrien, MOT reindriftssamene i Fovsen-Njaarke reinbeitedistrikt!  Her har lagmannsretten sagt at en etablering av Storheia vindpark har ødelagt vinterbeitet til reinen for all fremtid og at utbygger må prøve å kompensere det arealtapet og kulturraseringen. Med tapet av disse beitene er sørsamene nødt til å fôre reinen gjennom vinteren og med det avslutte den tradisjonelle reindriften, som bygger på at reinen skal beite fritt ute i naturen.

Det KrF og resten av regjeringen antakeligvis vil prøve å motbevise når de nå endelig viser sitt sanne ansikt i arealsaker hvor reindriften er involvert, er vel den vanlige påstanden om at det ikke er så store konsekvenser som reindriften selv påstår og at den økonomiske kompensasjonen ikke trenger å være særlig høy. At bit for bit politikken fortsatt skal føres, at storsamfunnets behov for utvikling må prioriteres og at reindriften da fortsatt må ha en tilpasningsplikt.

For som de selv skriver, «så frykter de at den høye erstatningen kan gjøre det avskrekkende dyrt å bygge vindkraft i samiske områder i framtida og at en utglidning i den retning vil fordyre gjennomføringen av ekspropriasjonsinngrep». Dette ifølge medias oppslag om saken.

Hvordan blir det da med statssekretæren Skogans «påstand» om at, sitat;

«Landbruks- og matdepartementet også er et ressursforvaltningsdepartement som har som oppgave å bidra både til en bærekraftig bruk av arealene, og til at reindriften også i framtida har et arealgrunnlag som sikrer god produksjon og lønnsomhet» og at «Regjeringen ønsker en livskraftig reindrift som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv.» Sitat slutt! Og hva har så reindriftens «ressursforvaltningsdepartement» foretatt seg i denne saken, i andre pågående saker og fremtidige arealkonfliktsaker?

Som f.eks bygging av 420kv-linja Balsfjord- Skaidi, Skaidi-Hammerfest, Skaidi-Varangerbotn. Vindkraft på Øyfjellet i Nordland, Rásttigáisá i Lebesby og Tana i Finnmark, Kvaløya utenfor Tromsø, for å nevne noen. Tror neppe at de har prøvd eller vil prøve å sikre arealgrunnlaget til fordel for reindriften.

Og tror statssekretær Skogan i «ressursforvaltningsdepartementet» at ved å overføre lovverket i vindkraftsaker til plan- og bygningsloven, noe som i prinsippet betyr at kommunene får vetorett for etablering av vindkraft i egen kommune, vil hjelpe reindriften i sin kamp om arealgrunnlaget for en bærekraftig reindriftsnæring? Jeg tror ikke det, når man samtidig vil gjøre endringer i skattesystemet som gjør at kommunene får beholde en større del av inntektene hvis de sier ja til vindkraftutbygging.

Dette vil vel ikke bidra til en sikring av arealgrunnlaget til reindriften, snarere tvert imot!

Er dette en bekreftelse på min påstand i mitt forrige innlegg, om at dette er en villet politikk og at «det er så ille at en for lengst har begynt å tenke at det kanskje er slik at staten Norge egentlig vil at den samiske tradisjonelle familiebaserte reindriften skal dø ut? Slik at landets ledende myndigheter ikke trenger å forholde seg til levende kultur og tradisjoner, men kun konsentrere seg om lønnsomhet i kroner og ører når kampen om reinbeiteområdene hardner ytterligere til. For så i neste omgang, skvise vekk den minst lønnsomme næringen.»

Dette bidrar ihvertfall ikke til å dempe min frykt for det.

Til statssekretærens spørsmål om hva Kautokeino Sp vil, sitat; «oppnå med denne debatten, som sprer både usannheter og usikkerhet om regjeringens politikk», vil jeg si at det selvfølgelig var og er for å belyse reindriftens faktiske situasjon i Norge i dag og med det prøve å få en slutt på denne urettferdige behandlingen av reindriftssamene. Så får det bli opp til leserne å vurdere om hvem det er som sprer usannheter. Jeg gjør i hvert fall ikke det!

Hans Ole Eira

Lokallagsleder

Kautokeino Senterparti