– Selvsagt kan det være noe annet enn en gravhaug

– Inntil videre kan vi få spekulere; for historia tilhører tross alt oss alle, skriver Vegar Einvik Heitmann.

Lidarbilde av området med påføringer av omtalte steder og interessante trekk  Foto: Skisse utlånt av Vegar Einvik Heitmann.

Meninger

Både på nett og i avisa har det kommet inn kritiske bemerkninger på min og Gøran H. Ellingsens tolkning av en haug ved Smedgjerdet som «mulig gravhaug».

Fylkesarkeolog, Torbjørn Preuss Schou, påpeker i Altaposten at man må ha kritiske øyne på alt man postulerer og at det fort kan være andre ting enn en grav haugen skjuler ved Smedgjerdet. Slik jeg ser det har jeg og Torbjørn et svært godt samarbeid opp mot mange faktiske og potensielle kulturminner, og jeg kunne ikke vært mer enig med hans påpekning.

Vi har likevel tolket denne haugen som noe ulikt, men jeg har ingen grunn til å betvile hans standpunkt basert på hans vurderinger angående mangelen på overgang til gammel skogbunn under haugen. Om dette vil si at det ikke kan være en gravhaug er jeg likevel usikker på; særlig ettersom det, så vidt jeg kjenner til, finnes eksempler på gravhauger anlagt på grunn der det gamle underlaget er fjernet.

Skulle haugen vise seg å være en opprinnelig naturdannelse kan det også, fortsatt, ikke utelukkes at den senere ble brukt som en grav; noe man også har flere eksempler på. Ved utgravning av en haug i Brumundal, ble for eksempel arkeologene først skuffet over å finne naturlige avsatte morenemasser; før de senere oppdaget at det var både spinnehjul og andre oldtidsaker i samme haug. Det er et vanlig fenomen at eldre gravhauger eller naturdannelser senere ble benyttet som utgangspunkt som begravelser.


Funn fra bronsealderen kan gjøre at Altas historie må skrives om

Funnet av det som kan være en gravhaug fra eldre bronsealder, kan få stor betydning for kunnskapen om Altas historie.

 

Tviler på at haugen på Smedgjerdet er et kulturminne

– Ekstraordinære påstander fordrer ekstraordinær bevisføring, sier fylkesarkeolog.

 

Om haugen skulle være en naturdannelse har jeg vanskelig for å tro at det skulle hatt med de prosessene vi vurderte i rapporten å gjøre; tidevann, elvas meandrering og elvas prograderende delta. På en annen side peker de foreløpige tolkningene fra en pågående kvartærgeologisk kartlegging av Altadalen av NGU, på at området haugen ligger på har vært utsatt for hyppige skred fra terrassen sentrum ligger på. Det kan ha gitt opphav til mange av de haugene som ligger mellom Smedgjerdet og Elvestrand, noe som er en svært interessant tolkning som helt klart kan være en mulig forklaring på haugen. Vi har gode eksempler på store ras som må ha gått fra sentrumsområdet: de tre store rasgropene østenfor Nydalen er for eksempel interessant i denne sammenhengen; ras jeg tror ble utløst når elva grov inn i terrassen Nydalen ligger på for omkring 1500 år siden.

Vegard Einvik Heitmann ved haugen på Smedgjerdet.  Foto: Freddy Ludvik Larsen

 

Den omtalte haugen inneholder dog trekull som er 3500 år gammelt og må vel heller knyttes til denne skredkanten noe syd for Nyland. Det er likevel veldig sannsynlig at dette trekullet har en opprinnelse i menneskelige prosesser; spørsmålet er om det er like gammelt som haugen? Skulle haugen kunne forklares som en skredavsetning vil det være en svært interessant tolkning om kullet faktisk har fulgt med i et ras; da kan vi spekulere i om det ville vært snakk om et forhistorisk «Kråknes» med bosetninger fra sentrums-terrassen som kanskje har blitt med i raset.

Både trekullet i haugen, funn av trekull ikke langt unna og en kammerlignende hellesetting inn mot en annen haug like ved kan likevel peke på senere menneskelig aktivitet. Om haugen oppstod som følge av et skred; ble den for eksempel senere anvendt som en grav?

Det er i det hele tatt vanskelig å trekke noen slutning i dag basert på den kunnskapen vi har. Torbjørn påpeker, helt rikt, at det er viktig å få kontroll på konteksten kullet ligger i før man slutter noe mer. Neste sommer vil vi trolig komme et steg nærmere en sikrere tolking; flere arkeologer og geologer blir med for å befare haugen ytterligere og Torbjørn (som fylkesarkeolog) har sagt seg villig til å utføre ytterligere undersøkelser som helt sikkert vil gi oss ny kunnskap. Inntil videre kan vi få spekulere; for historia tilhører tross alt oss alle.

Vegar Einvik Heitmann

Lektor og geolog