Bærekraftig rypejakt på Finnmarkseiendommen

– FeFo setter kunnskap og hensynet til finnmarkingene i sentrum når vi forvalter rypejakta, skriver Einar Asbjørnsen.

Utmarksleder i Fefo, Einar Asbjørnsen, svarer Jarle Mjøens utfordringer når det gjelder rypebestanden i Finnmark.  Foto: Eirik Palm

Meninger

Jarle Mjøen skriver engasjert om rypebestanden og utfordrer oss i FeFo til å gi en kommentar. Det gjør vi gjerne.


– Er det bærekraftig å fortsette å jakte ryper når bestanden er på bunn?

I denne kommentarartikkelen stiller journalist og jeger gjennom mer enn 40 år, Jarle Mjøen, spørsmål om rypeforvaltningen?

 

Tidligere var det en utbredt oppfatning at jakt ikke påvirket rypebestanden, men de siste to tiårene har dette synet endret seg noe. Da FeFo overtok småviltforvaltningen etter Statskog i 2006, bar også forvaltningen preg av det. I Finnmark var det fritt kortsalg og frivillig fangstrapportering, noe cirka hver femte jeger benyttet seg av.

Siden da har FeFo jobbet for å få på plass en mer kunnskapsorientert forvaltning. Grunnleggende spørsmål blir stilt: Hvor mye fugl har vi, og hvor mange fugler felles i de enkelte områdene av Finnmark? Ikke minst; hvor mye er det forsvarlig å høste? Maks 15 prosent av bestanden i større områder, har vært forskernes råd. Og gjerne redusert uttak i dårlige år.

FeFo har siden 2006 innført jaktfelt og aktivering av jaktkort for å få oversikt over hvor mye det jaktes lokalt, og vi har innført dagskvoter som vi hvert år diskuterer oss frem til sammen med brukerne. De siste to årene har vi også innført sesongkvote for jegerne.

Jakta på Finnmarkseiendommen reguleres primært ved hvor mange jaktdager som vi tillater i det enkelte jaktfelt fra tilreisende jegere. Vi ser en klar sammenheng mellom antall jaktdager i et terreng, og hvor stor andel av bestanden som er skutt. I de delene av Finnmark der det største jakttrykket kommer fra tilreisende, som i Kautokeino, har denne reguleringen større innvirkning på uttaket enn om dagskvota er på to, tre eller fire ryper. Fangstrapporteringen viser at vi i de aller fleste områdene i Finnmark er godt innenfor de anbefalte rådene fra forskerne.

Dagskvoter på rype har vært brukt på Finnmarkseiendommen siden 2007. Størrelsen på kvota diskuteres med brukerne hver høst, etter at vi har fått takseringsresultatet. Tidligere var det stor motstand mot dagskvoter. I dag har dette snudd. Ofte er det brukerne selv som argumenterer for en lavest mulig kvote. Som reguleringsverktøy fungerer dagskvoter på to måter: Den begrenser uttaket når den settes lavt nok, og den sender et signal til jegerne om tilstanden for rypebestanden.

Ryper anno 2020

FeFo takserer hvert år hønsefuglbestandene i august for å få et inntrykk av hvordan bestandssituasjonen er for lirype og storfugl i Finnmark. Takseringene skjer etter fast mal, og følger de samme linjene i terrenget, år etter år. Nær 50 mil med linjer takseres årlig.

I år viste resultatene noe under middels tetthet av liryper, og gjennomgående dårlig produksjon mange steder. Takseringene viste også at det var en del variasjon mellom områder, både med tanke på tetthet av fugl og hvor god kyllingproduksjonen hadde vært. Sammenligner vi med tidligere år, så var det dårligere i 2008-2010, i 2012, og i 2016 og 2017.

Vi har lett for å huske gode rypeår da kullene var store og rypa satt tett. Det er også lett å sammenligne. Da kan det være greit å huske at Finnmark generelt ikke har like mye ryper som enkelte områder på kysten av Troms, i Trøndelag eller i Nord-Østerdalen.

Predasjonstrykk og jakttrykk

Både li- og fjellrype ble rødlistet i 2015, etter dokumentert nedgang over tid i hele Norge. Hva som har ført til nedgangen er uklart, men faktorer som bortfall av smågnagertopper (særlig lemen), senere påslag av vinter, kald forsommer, økte lauvmakkangrep og høyt beitetrykk fra rein er faktorer som blir oppfattet å påvirke rypene negativt. Det siste tiåret har vi imidlertid ikke sett denne nedgangen, og en samlet oppsummering over all taksering gjennom NINAs hønsefuglportal presentert nylig viser at man i denne perioden har hatt en moderat økning i rypebestandene i Norge.

Rødreven er en art som er svært tilpasningsdyktig, og som har profitert på menneskelig aktivitet sammenlignet med andre arter. Søppel og matrester fra oss mennesker og kadavre etter rein og slakteavfall fra elg bidrar til at rødreven og andre små predatorer har jevnere tilgang til mat gjennom vinteren nå enn før. Dette bidrar igjen til at man kan få høyere predasjonstrykk på bakkehekkende fugl, som ryper er. Ulike forsøk viser derimot at det krever enormt stor innsats for å felle så mye rødrev, kråker og røyskatt at det får en effekt gjennom målbart økte rypebestander.

Når vi oppfordrer jegere om å ikke skyte enkeltfugl, så er det ut fra en faglig begrunnelse. Forskning viser at voksenfugl har noe høyere overlevelse fram mot neste år enn årskyllinger. Forskjellen er ikke veldig stor, men nok til at vi anbefaler det. Det er riktig at en rype som har overlevd fram til tampen av jaktsesongen har større sannsynlighet for å komme til hekking og produsere nye kyllinger, enn den samme rypa høsten før.

FeFo har alltid som mål å forvalte balansert og økologisk bærekraftig - til beste for finnmarkingene og særlig som grunnlag for samisk kultur, utmarksbruk og samfunnsliv, skal vi balansere hensynet til de ulike brukerne. Småviltjegerne er forskjellige, og har forskjellige måter å jakte på. For hundejegeren er ofte tidligjakta mest attraktiv, når rypene trykker godt for hund. For riflejegeren er det hvite ryper som gjelder, enten på bar bakke eller på snø. Snarefangeren trenger også snø for å kunne utøve sin aktivitet. FeFo skal forvalte til beste for alle disse brukergruppene, fordi alle er rettighetshavere til jakta i Finnmark.

Finnmarkingene prioriteres, også om reguleringer må til

På bakgrunn av jaktkortaktiveringen har vi kunnskap om når det jaktes, og når i løpet av sesongen det felles flest fugler. Kort oppsummert kan man si at det er den første uka som teller for de aller fleste, og noe sånt som 80 prosent av all rype som felles, blir felt i løpet av de første to ukene av jakta. Så selv om hver rype i seg selv er mer verdt for neste års bestand, jo nærmere man kommer sesongslutt, så er volumet av uttaket så mye større tidlig at regulering her vil ha mer å si for det totale uttaket samlet sett.

Sagt enkelt: Vi ville spart flere kommende produksjonsryper neste vår om vi fredet en langhelg i oktober eller la inn en fredningsdag andre jaktdag, enn om vi stopper all jakt etter jul.

Med tanke på våre ulike rettighetshavere, som har ulike ønsker for utøvelsen av jakta, vurderer vi at en god balanse i vår småviltforvaltning er å i første rekke regulere tilreisende sin adgang til det enkelte jaktfelt. På den måten sikrer vi både en bærekraftig forvaltning ut fra en faglig tilnærming, og vi sikrer en forvaltning der det tas hensyn til samiske og andre lokale brukeres aktivitet gjennom sesongen.

Ettersom størstedelen av inntektene fra småviltjakta kommer fra tilreisende jegere, så illustrerer forvaltningen også at dette ikke er en modell for å maksimere inntektene for FeFo. Tvert om er det en modell som søker å forvalte rypene våre på en måte som er til beste for oss som bor her.

Skitt jakt!

Einar Asbjørnsen

Leder for utmark i FeFo