Den skumle «innfartsura»

– Ut av det blå havnet nemlig Kløfta i revers i dette avgjørende planverket, en manøver som dessverre ble skjebnesvanger for framdriften. Derfor bør regjeringspartiene, pluss frafalne Frp, nå bruke det de har av politiske muskler i forbindelse med både planverk og statsbudsjetter, skriver redaktøren.

Illustrasjonsbilde.  Foto: Arkiv

Meninger

Det er et sterkt signal når et firma som driver med sikring av fjell, konstaterer at tiden er inne for å gjøre noe med traseen gjennom Kløfta. Tilstanden er verre enn fryktet og tonnevis med masser kan komme deisende ned mot E45 når man minst venter det.

I august gikk Bjerkvik-firmaet Visinor i gang med sikringsarbeid i passasjen, takket være koronamidler til samferdsel. Arbeidsleder Marius André Kvæl kunne i mandagens Altaposten fortelle at de kunne rensket stein i flere år uten å komme nærmere målet for de trygghetskriteriene som burde vært gjeldende. Det sier en hel del om behovet og hastverket – og forklarer hvorfor forbipasserende speider bekymret opp i fjellet. Ikke så rent sjelden har det gått ras av mindre stein, men i grøfta finner man ofte enorme kolosser.

Både rasfare, smal veibane, årsdøgntrafikk og europavei-statusen er hver for seg gode argumenter for å løfte «innfartsura» ut av skyggenes dal i Nasjonal transportplan. Som argumentrekke bør dette være mer enn nok til å overbevise hele paletten av politiske fargekombinasjoner, om at prosjektet bør forseres.

Ut av det blå havnet nemlig Kløfta i revers i dette avgjørende planverket, en manøver som dessverre ble skjebnesvanger for framdriften. Derfor bør regjeringspartiene, pluss frafalne Frp, nå bruke det de har av politiske muskler i forbindelse med både planverk og statsbudsjetter.

Samferdselspolitisk står Finnmark i fare for å ligge brakk etter at Tana bru og Skarvbergtunnelen er sluttført. Riktig nok kommer Kvænangsfjellet i regi av Nye veger, men vi mener både Kløfta og Riksvei 94 bør løftes temmelig raskt. Valget om ett år kan være en brekkstang, så bør det etter vår mening være en selvfølge at dette prosjektet ses i sammenheng med utbedringer i Eiby – bygda som i sin tid ble torpedert av en riksvei.

Det finnes nok ingen politiske avskygninger, som ikke har tatt med rikspolitikerne på en guidet tur til passasjen, slik Aps transportfraksjon gjorde sist helg. Sverre Myrli og Co. kjenner forholdene etter mange besøk, blant annet sammen med hele transportkomiteen. Kunnskapen bør være på plass, nå bør handlekraften manes fram. Arbeiderpartiet bør ikke nøle med å dele ut genuine og sannferdige løfter, hvis de etter stortingsvalget kommer i posisjon til å foreta seg noe.

Det er vel og bra at partiet nå programfester Nord-Norgebanen i et langsiktig perspektiv, men det haster langt mer å komme i mål med de utfordringene veifarende har til daglig i form av smale veier, rasfare og tilpasninger til en ny hverdag – blant annet på på den internasjonale korridoren E45 er ment å være. Vi må heller ikke glemme etterslepet på vedlikehold av fylkesveier i det nye storfylket, så togskinner til Tromsø må for alt i verden ikke være enbetydende med stillstand i veinettet. En feit elefant i rommet kan ikke fortrenge hverdagsprosjekter som er helt avgjørende for vekst og uvikling innenfor en rekke næringer med potensial.

Rolf Edmund Lund
Ansvarlig redaktør