Kronikk, del 1 av 2

Hva står det i avisene?

I to kronikker tar Odd Mathis Hætta for seg innholdet i papirutgavene til de tre største lokalavisene i Vest-Finnmark. Første del er en kvantitetsoversikt.

Odd Mathis Hætta tar for seg de tre største lokalavisene i Vest-Finnmark.  Foto: Hanne Larsen / Privat

Meninger

Avisene er i sin form og karakter en ferskvare. Mange leser avisenes digitale- eller papirutgaver, - eller begge deler. Noen lesere liker noen oppslag, mens andre gremmes over det samme oppslaget. Men det er kanskje få lesere som reflekterer over oppslaget eller følger opp i diskusjoner med andre lesere eller skriver leserinnlegg for å få fram sin mening. Derfor er det sjelden avisenes oppsett og innhold blir debattert i mediene. Med andre ord: Avisene slipper unna diskusjoner om innhold og kvalitet.

De kvalitative sidene kommer ikke alltid fram ved dagens undersøkelser og forskning. Tidens trend er resepsjonsundersøkelser som går ut på å spørre et utvalg lesere hva de synes om ditt og datt. Det er sjelden tale om kommunikasjonsanalyse, - for ikke å si kritisk analyse. Derfor kan det være grunn til å kikke avisene i kortene om deres prioriteringer og presentasjon av sakene i papirutgavene, altså en kritisk kommunikasjonsanalyse. En slik analyse krever at man setter opp visse kriterier som man vurderer ut i fra. Redaksjonen kan gjennom oppsett vinkle saken i positiv eller negativ retning. Like viktig er språk og ord som blir brukt. Her er (1) prioritering, (2) vinkling og (3) språket det viktigste. Kommunikasjonskritisk analyse bruker disse kriterier for å vurdere hvordan en avis formidler sitt budskap.

Prioritering av stoffet er viktig fordi ”99 % af det, der sker i verden [lokalt eller regionalt], bliver slett ikke oppdaget, 99 % af det som opdages, bliver ikke meddelt videre, 99 % af det, der bliver meddelt videre, bliver ikke sendt ud til os” (Vedel-Petersen: Den forvrængede virkelighed. Köbenhavn 1977).

Utgangspunktet er papirutgaver av Finnmark Dagblad (FD), Altaposten og Ságat for én uke i august og én i desember 2019, samt april 2020, og flere enkelte utgaver de samme år. De skulle da vise redaksjonens linje over de siste år. Det vil også vise likheter og ulikheter mellom de tre avisene, - noe som viser overraskende mange likheter, både når det gjelder format og oppsett, men også i valg av faste temaer som tegneserier, værmelding, flo og fjære og annonser. Den første tabellen gir generelle opplysninger om de tre avisene.

1

Avisens navn

FD

Altaposten

Ságat

2

Årgang

107.

49.

64.

3

Opplag pr. 2. halvdel 2019

7386

4836

3032

4

Pris pr. år papir + eAvis

-

3 359,-

2 880,-

5

Utgivelser pr. uke

4

3

5

6

Format i mm.

400x295

400x295

400x295

7

Antall spalter

5

5

5

8

Programoversikt

1-3 sider

2-4 sider

2-3 sider

9

Tegneserier

1 s./4 serier

1 s./5 serier

½ s./2 serier

10

Egen reklame, antall

1-4 sider

1-4 sider

1-4 sider

Tabell 1. Avisenes størrelse, format, oppsett, form og utgivelse


I Finnmark er det 11 lokalaviser. De største er (1) Finnmark Dagblad, bekreftet opplag 2. halvdel 2019 med 7386, (2) Finnmarken 5 917, (3) Altaposten 4836, (4) Ságat 3032, (5) Sør-Varanger Avis 2 565. Dessuten Østhavet, Finnmarksposten, Kronstadposten, Ávvir, Hammerfestingen og Nuorttanaste. Hvis FDs opplag i 2020 settes til 100 %, er opplag Finnmarken 80 %, Altaposten 65 %, Ságat 41 % og Sør-Varanger Avis 35 %.Tabell 1. Avisenes størrelse, format, oppsett, form og utgivelse

Finnmark Dagblad, Altaposten og Ságat er i større og mindre grad lokalaviser for henholdsvis Hammerfest, Alta og Porsanger. FD er kanskje den minst utpregede lokalavis fordi den har rimelig god dekning for Kvalsund (før sammenslåing), Hasvik, Måsøy og Nordkapp. Altaposten er den mest utpregede lokalavis fordi det meste dreier seg om Altas sentrum, enten man måler etter antall og størrelse på titlene (overskriftene) eller bilder. Ságat er også en utpreget lokalavis for Porsanger kommune, spesielt Lakselv. Men avisen har mange aktuelle notiser fra flere kommuner i Finnmark. Dessuten har Ságat breiere dekning enn de to andre av det samiske som Sametinget, samiske organisasjoner og samepolitiske temaer. Men også FD og Altaposten har av og til like stor dekning av det samiske som Ságat. Ságat er mer meningsbærende (i form av saker og titler) – både redaksjonelt og nyhetsmessig - enn de to andre.

I tabell 2 er det satt opp en kvantifisering med sideantall, antallet titler, bilder, reklame og fylnadsstoff (programoversikter, tegneserier, egenreklame o.lign.)


Utgivelser og stoffutvalg

FD

Altaposten

Ságat

1

Sideantall

24-40

28-40

24-32

2

Antallet titler, totalt

20-38

33-42

54-70

3

Titler over hele siden

6-17

12-21

9-28

4

Titler over 3-5 spalter

5-21

11-17

4-12

5

Titler over 1-2 spalter

6-12

8-21

25-41

6

Nyhetsstoff, titler

10-24

6-16

37-59

7

Feature, antall sider

2-9

2-9

3-7

8

Sport, antall sider

0-3

3-8

0-3

9

Kulturstoff, antall sider

0-2

3-6

0-4

10

Leserinnlegg, antall innlegg

2-4

4-6

0-6

11

Antallet bilder

24-68

26-35

18-50

12

Bilder over hele siden

5-13

4-9

3-12

13

Bilder 3-5 spalter

11-14

14-17

11-21

14

Bilder over 1-2 spalter

11-36

12-26

4-17

15

Reklameantall

16-42

9-22

10-32

16

Reklame, antall sider

6-18

6-21

1-4

17

Reklame, halv-, helside

0-17

5-22

1-3

18

Reklame på 1. og siste side

0-4

1-4

0-2

Tabell 2. Kvantifisering av titler, bilder og reklame i de utvalgte uker i august og desember 2019, samt april 2020.

Tekster i avisene

Antallet sider i de undersøkte ukene viser en variasjon på mellom 24 og 40 sider.

FD hadde færrest titler, mens Ságat hadde nesten dobbelt så mange som FD. Det kommer av at Ságat har små, enspaltes nyhetsnotiser fra åtte kommuner (Porsanger, Karasjok, Kautokeino, Tana, Nesseby, Sør-Varanger, Lebesby og Nordkapp) og Finnmark. Alle tre avisene hadde omtrent like mange helsides og 3-5 spalters titler, men Ságat hadde dobbelt så mange 1-2 spalters titler som de to andre. Ságat har mer karakter av en nyhetsavis enn de to andre.

Feature (avisgenre der inntrykk blir skildret gjennom replikker, kontraster, gjentakelser og symboler. Leseren skal få følelse av å bli dradd inn til mennesker og situasjoner). Feature er som regel oppsett på 1-4 sider. Her har alle tre avisene omtrent like mye feature.

Altaposten er den som definitivt har mest sportsstoff, som regel to sider – mest om Altaidrett. Ságat har sjelden sport, mens FD har noe av og til.

Med kulturstoff menes i denne sammenheng omtale av konserter, kunstutstillinger, film og videoer, bokomtaler og kunstopplevelser. Altaposten dekker alle disse emner og temaer godt, mens FD sjelden har avsatt spalteplass til dem. De gangene det skjer, er de knyttet til nyhetsstoff eller intervjuer. Ságat har fra tid til annen omtale av kulturstoff uten å være flettet inn i nyheter eller reportasjer. Tegneserier i Altaposten dekker en hel side, mens FD har fire som dekker fire spalter. Ságat har kun to, men til gjengjeld er de lokale/samiske, originalt produsert for Ságat (og Ávvir).

Alle tre aviser bringer jevnlig leserinnlegg. Altaposten har alltid ett eller flere leserinnlegg. Noen ganger har FD ingen slike innlegg. Ságat har nesten alltid leserinnlegg. Leserinnleggene er noe av det beste i avisene fordi de er aktuelle, meningsbærende og poengterte. Det kommer nok av at de fleste som sender inn, brenner for noe som de ønsker å formidle. De fleste er velbegrunnet og gjennomtenkt før de sendes til redaksjonen.

Bildene

FD har flest bilder, både i det faktiske antall, og som helsides bilder, og bilder over 1-2 spalter. Altaposten og Ságat har flest bilder over 3-5 spalter. Men i sum har alle tre avisene omtrent like mange bilder (særlig sett over lengre tid). På avistrykk er ikke billedkvaliteten så god. De er ofte ”flytende” fordi det er lite kontrast, men dersom man valgte større kontrast, ville bildet bli ”grafisk”. Det er alltid et visst skjønn som må legges til grunn. Men hvis bildet forteller eller uttrykker essensen i saken, sier bildet mer enn tusen ord.

Bildene har ikke alltid, men som regel en viss korrespondanse med ingress og brødtekst. Det er alltid en tekst knyttet til bildet. Dette er meget viktig fordi det avgjør om man ønsker å lese videre. Billedteksten er motiverende for å få utdypet saken.

Reklamen

Reklamen er viktig for alle aviser. Selv om reklamen skal påvirke oss til å kjøpe nettopp deres vare eller tjeneste, har den også en viss informasjonsverdi. I enkelte avisnr. kan reklamen nesten ta overhånd, nærmere 20 % av avisens volum.

Reklamen gir inntekter til avisen, men prisen på annonsene varierer mye pga. rabatt på fellesannonser og serierabatter for Amedia og Polaris Media. Millimeterpris på vanlige annonser er omtrent det samme for alle tre aviser. Ságat har ikke fellesannonser og få serieannonser. Avisen har dermed ikke så store annonseinntekter som de to andre. Men til gjengjeld får Ságat årlig en ”samestøtte” på over 10 mill. kr.

På forespørsel til FD om annonsepris brukte jeg en dødsannonse over to spalter, til sammen 26 mm. i uke 17/20. Prisen var 3 550 kr. En avisside har 1800 mm. Omregnet ville en helsides annonse kostet over 24 000 kr. FD/Amedia og Altaposten/Polaris Media tar nok ikke den prisen, men gir store rabatter på hel- og halvsidesannonser, rabatter kanskje opp i mot 70-80 %. Dette gjøres for å få annonser og ikke minst for avisens ”image”.

Ved vurdering av papiraviser er kvantifisering viktig. Men det viktigste for å måle en avis sin kvalitet, er kommunikasjonsanalyse, vurdert ut fra prioritering og presentasjon, opinionsdannende stoff og meningsbrytninger. Denne kommunikasjonen kommer fram gjennom valg av stoff, vinkling, språk og oppsett. Gjennom kommunikasjonsanalysen (”avisen slik den er”) kan man bedre vurdere kvaliteten enn bare gjennom kvantitetsmåling.

Av Odd Mathis Hætta