Reiselivet i Troms og Finnmark går en dyster mørketid i møte

Sommeren er på hell, nå frykter vi for høsten og vinteren, skriver Kristin Krohn Devolv og Målfrid Baik.

– Nå haster det å få på plass en kompensasjonsordning for reiselivet, mener Kristin Krohn Devolv og Målfrid Baik.  Foto: Hanne Kjærland Olsen / NHO Reiseliv

Meninger

Et vinter-Tromsø uten utenlandske turister er katastrofalt for byens reiseliv. Et Troms og Finnmark uten planlagte kurs og konferanser betyr ytterligere permitteringer og i verste fall konkurser. Nordmenn reddet sommeren for noen reiselivsbedrifter, men med fortsatt strenge restriksjoner og et rødt Europakart, går bransjen en dyster høst og vinter i møte. Nå haster det å få på plass en kompensasjonsordning for reiselivet.

Optimismen var på vei opp i sommer og reiselivet fikk et lite pusterom i fellesferien, men så økte smitten. Med nye restriksjoner og et stadig rødere Europakart strømmer kanselleringene inn på nytt, konkursfrykten stiger blant bedriftene og situasjonen for reiselivet minner om starten på krisen i mars.

Så lenge myndighetene pålegger reiselivet restriksjoner må bedriftene kompenseres

Det er regjeringen som har pålagt reiselivet strenge restriksjoner; De har stengt mesteparten av konferansemarkedet, de har stengt restaurantenes kveldsservering ved å innføre skjenkestopp ved midnatt, de har stengt Europa og de stengte kompensasjonsordningen 31. august. Så lenge myndighetene holder fast på restriksjoner som hindrer bedriftene å drive normalt, må bedriftene kompenseres. Regjeringen har lovet å få på plass en ny ordning som skal støtte opp om levedyktige reiselivsbedrifter, men vi vet ikke når det kommer. Nå er det helt avgjørende at regjeringen raskt iverksetter en kompensasjonsordning, og at ordningen får tilbakevirkende kraft fra august – med 80 prosent kompensasjon.

Ferierende nordmenn

Ifølge SSBs ferske overnattingsstatistikk gikk utenlandstrafikken til Nord-Norge ned med 69 prosent i juli sammenlignet med fjoråret. I Troms og Finnmark var det en nedgang i antall i juli - både norske og utenlandske - på 26 prosent. Med andre ord, det ble ikke slik som mange hadde håpet; at ferierende nordmenn ville dekke opp for tapet av utenlandske turister. I Tromsø står utenlandske turister for 40 prosent av gjestedøgnene – det er 10 prosent mer enn landet samlet sett. Grunnlaget for en verdiskaping på nær 1 milliard kroner i det reiselivsrettede næringslivet i Tromsø, er borte.

Bortfallet av utenlandske gjester, kurs og konferanser er katastrofalt

Sommeren er på hell, nå frykter vi for høsten og vinteren. Nordmenn er tilbake på jobb og Europakartet blir rødere og rødere. Vi kan ikke forvente et storinnrykk av utenlandske turister de neste månedene. Bortfallet av inntekter fra det utenlandske markedet er katastrofalt for regionens reiseliv.

I tillegg er kurs- og konferansemarkedet nærmest dødt. Det er ingen store kongresser i pipeline og det er få yrkesreisende som bor på hotell. Mange hoteller og møtearrangører opplever avbestillinger fra bedrifter og organisasjoner som praktiserer strengere regler enn det som smittevernmyndighetene opererer med. For en næring som står for en samlet verdiskaping på 5,3 milliarder kroner og som sysselsetter over 9000 personer i Troms og Finnmark i 2019, lover det dårlig for hele regionen.

Sterkt reduserte inntekter er katastrofalt for reiselivet i nord, og vi risikerer mange konkurser og oppsigelser. En fersk undersøkelse gjennomført av NHO Reiseliv 2. september viser følgende:

• 40 prosent av reiselivsbedriftene i Troms og Finnmark har planer om ytterligere permitteringer

• 32 prosent har planer for oppsigelser og 21 prosent har gjennomført oppsigelser

• 37 prosent frykter for konkurs (en økning fra 29 prosent i slutten av juli)

• Halvparten av bedriftene melder om mer enn 50 prosent færre bookinger for oktober sammenlignet med i fjor – en svært viktig måned for nordlysturismen

Reiselivet har omstilt seg i rekordfart

Reiselivet har deltatt i dugnaden og tusenvis av reiselivsbedrifter har omstilt seg i rekordfart; de bruker personell på andre måter, de legger til rette for avstand, de retter seg mot nye markeder, de endrer sin businessmodell, nedbemanner og noen stenger dørene helt. Med andre ord, bedriftene har vært lojale til myndighetenes smitteverntiltak og alt det innebærer. Samtidig er det ingen andre bransjer som lider så kraftig på grunn av myndighetenes restriksjoner som reiselivet. Da er det helt urimelig at bransjen må ta regningen alene. Det haster å få på plass en kompensasjonsordning som kan berge bedriftene, og sikre at flest mulig har en jobb å gå til når denne krisen er over.

Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv

Målfrid Baik, regiondirektør i NHO Arktis