– Drømmen om vetorett

– Det er overraskende at Nordkalottfolket ikke ønsker å ha konsultasjoner

Jørn Are Gaski i Ap.  Foto: Hanne Kjærland Olsen

Meninger

Nordkalottfolket har i leserinnlegg fremmet et sterkt ønske om at NSR, Bargiidbellodat og SP, skal innføre vetorett i utmarksspørsmål. Dette er i alle fall ikke noe vi i Bargidbellodat ønsker å gjøre, selv etter et sterkt press fra Nordkalottfolket.  


– Ett folk kan ikke bestemme over de to andre

Torill Bakken Kåven mener regjeringa må si nei til forslaget fra NSR, Arbeiderpartiet og Senterpartiet på Sametinget om at samer skal ha vetorett i utmarksspørsmål.

 

Maska faller for Nordkalottfolket

– Dessverre for samiske samiske samfunnet, legger Nordkalottfolket seg tett opp til den anti-samiske politikken som EDL og Hellesvik fører, skriver Runar Myrnes Balto (NSR) i dette leserinnlegget.

 

Ordet veto kommer fra Latin og betyr «jeg forbyr». Vetorett er altså en rett til å forby noe, for eksempel forhindre et vedtak eller en lov. Prinsippet om urfolks informerte forhåndssamtykke er noe annet, det gir oss ikke en generell «vetorett» når det gjelder inngrep i våre områder.

Prinsippet om urfolks informerte forhåndssamtykke er et anerkjent prinsipp som finnes i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, menneskerettsloven og FNs erklæring om urfolks rettigheter. Retten innebærer i hovedsak en rett til å bli konsultert og gjøre beslutninger angående alle saker som berører våre rettigheter på et fritt grunnlag, uten press og med tilgang til informasjon før tiltak igangsettes. Det er i denne sammenheng altså snakk om prosessuelle rettigheter.

I hovedsak betyr dette at staten har en plikt til å konsultere urfolk i den hensikt om å oppnå enighet eller samtykke, man skal altså gå inn i en prosess med god vilje og med et mål om å oppnå samtykke eller enighet. Denne retten har vi allerede i dag gjennom egne prosedyrer mellom statlige myndigheter og Sametinget fastsatt i 2005, og som nå skal lovfestes.

Det er overraskende at Nordkalottfolket ikke ønsker å ha konsultasjoner. Dersom alle statlige myndigheter hadde fulgt dette opp på en skikkelig måte, så kunne man kanskje unngått rettssaker og fordyrende tvister. Jeg tenker særlig på saken om Tanavassdraget som nå går for Øst-Finnmark tingrett, her synes det som om myndighetene ikke har brydd seg om å følge sine egne prosedyrer i konsultasjonene. Resultatet kunne vært annerledes om myndigheten hadde fulgt de fastsatte prosedyrene, og man ville kunne unngått en dyr rettsak.

Med prinsippet om informert forhåndssamtykke vil lokalbefolkningen være sikret å få lagt frem sine synspunkter i inngrepssaker som har betydelige konsekvenser for deres levesett. Et annet eksemplet er det foreslåtte vindkraftanlegget i Tana og Lebesby, et prosjekt som vil få store og alvorlige konsekvenser for lokalbefolkningens bruk av området. Hvorfor Nordkalottfolket mener man skal gå bort fra at lokalbefolkningen skal få behandlet sin sak på en skikkelig måte, i henhold til folkeretten og menneskerettighetene, gjør meg bekymret.

Jeg vil til slutt anbefale Nordkalottfolket om å lese mer enn den ene setningen i Sametingets vedtak i saken om nordområdepolitikk. Det er mye god og praktisk politikk for lokalbefolkningen i de øvrige 60 setningene også.

Jørn Are Gaski (Ap)

Sametingsrepresentant