Et ran av finnmarks­kommunene

– En samlet regjering må bære ansvaret for at kystkommunene ser storparten av inntektene til Havbruksfondet gå til Staten, skriver Altaposten på lederplass.
Meninger

Regjeringen under Erna Solbergs ledelse har håndtert beskatningen av havbruksnæringen på en måte som har provosert kyst-Norge. Regjeringen ba Stortinget vedta en ny fordelingsnøkkel av milliardinntektene i Havbruksfondet og millioninntektene fra en ny innført produksjonsavgift. Forslaget må sies å være et paradoks for en regjering som har ambisjoner om å distansere seg fra bildet av en regjering som omfordeler fra distrikt til sentrale områder. Frp maktet å flytte noe av pengene tilbake til kystkommunene over det ganske land.

Forliket gjorde at omfordeling fra kommuner og fylker til Staten ble mindre ekstremt, men i forhold til fordelingsnøkkelen som ble bestemt i 2016 flyttes milliarder. Den dramatiske endringen i favør av Staten på bekostning av kommuner og fylkeskommuner er milevis fra intensjonene som lå til grunn da Havbruksfondet ble opprettet. Da var fordelingen 80 prosent til kommuner og fylkeskommuner og 20 prosent til Staten. Regjeringens forslag var å snu fordelingen, men etter påtrykk fra Frp ble Stortingets vedtak en fordeling 60 prosent til Staten og 40 på deling til kommuner og fylkeskommuner.

Partifellene Karin Eriksen og Jan Martin Rishaug (Sp), henholdsvis fylkesråd i Troms og Finnmark og varaordfører i Alta, medgir at forliket på Stortinget er bedre enn regjeringens forslag, men slår fast at dette er et ran av kystkommunene og regionene med havbruksaktivitet. Penger fra Havbruksfondet skulle være «betalingen» for å legge til rette for ei næring som tjener penger i en fart som driver fram tiervis av milliarder i utbytte for næringen. Senterparti-politikerne Rishaug og Eriksen ønsker nyordningen med en produksjonsavgift på 40 øre per kilo produsert laks velkommen. Den gir en forutsigbarhet i inntektene, men sammenlignet med Havbruksfondet og auksjonen av nye konsesjoner snakker vi om rundt syv milliarder (2020), mot rundt 500 millioner i produksjonsavgift fra 2022.

En samlet regjering må bære ansvaret for at kystkommunene ser storparten av inntektene til Havbruksfondet gå til Staten. Rett nok fordeles disse pengene ut igjen til kommune-Norge, men i omfordelingen havner størsteparten i kassa til Oslo og store kommuner på Østlandet, hvor det ikke finnes en eneste oppdrettsmerde. Dette er en del av klassiske utviklingstrekk de senere år etter aksen sentrum-periferi.

Når Venstre og KrF har sittet rolig i regjeringsbåten og latt Høyre styre, er de like fullt medskyldig. Det samme er Frp som valgte et forlik med regjeringen i stedet for å sikre flertall for opposisjonens forslag med en langt sterkere distriktsprofil. Vi øyner at tre sterke statsråder, alle fra Høyre, har vært pådrivere. Finansminister Jan Tore Sanner, kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup og ikke minst fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen må bære hovedansvaret for at Nord-Norge kommer enormt dårlig ut i forholdt til den fordelingsnøkkelen som Havbruksfondet ble etablert på.

Rent konkret er tapet i 2020 for finnmarkskommunene samlet 160 millioner kroner i forhold til gammel ordning. Alta kommune taper alene 43 millioner kroner, mens Hammerfest taper 60 millioner kroner. Troms og Finnmark fylkeskommune skulle hatt rundt 100 millioner kroner, men får 30 til 40 millioner. De tapte inntektene gjør det langt vanskeligere å prioritere aktiv tilrettelegging for næringen i en tid da ikke bare Alta kommune opplever krise i kommuneøkonomien.