Fefo trenger et crash-kurs om Nordkapp, friluftsloven og virkeligheten

– Det er mange ting ved FEFO som skremmer, skriver Knut Bjørn Lindkvist.

Illustrasjonsbilde fra Nordkapp-platået.  Foto: Vidar Knai / NTB scanpix

Meninger

FEFO prøver gjennom sin talsmann Robert Greiner å gi inntrykk av at lange festekontrakter for næringslivet er det vanlige. Greiner sier at Tomtefeste-loven krever det. Loven (paragraf 8) krever det overhode ikke. Det kan tillates feste for så mange år partene er enig om. Det er bare når antall år for festet ikke er nevnt, at 80-årsgrensen gjelder.


Kontraktskandalen om Nordkapp mellom Fefo og Rica

Kanskje var det RICAS praktisering av Friluftsloven som gjorde at det hastet å undertegne festekontrakten med RICA noen uker før Fylkesmannen for Troms og Finnmark kom med sin avgjørelse om RICAs ulovlige forvaltning av Nordkapp, skriver Knut Bjørn Lindkvist.


Dessuten kunne FEFO fastsette festevilkår, etter kontrakten av 1994, med presisering fra 1997, som skulle reforhandles i 2018. Poenget er at FEFO kunne gjort noe for å oppfylle intensjonene i Finnmarksloven, og gjort noe viktig for Finnmark og Nordkapp da. Og kontrakten som RICA hadde bundet seg til fra 1997, sa allerede da at den skulle vare til 2030! Hvis man ble enige at arealet skulle ned, og prisen opp i 2018, vel og merke. Og fester måtte akseptere at «Bortfester står for øvrig fritt til å fastsette festevilkår».

Denne kontrakten overtok FEFO. Men FEFOs ulykksalige evighetsstrategi var, sannsynligvis sammen med manglende kompetanse på Friluftsloven, og et tilsynelatende ønske om å få RICA med uansett, med å vende både blikk og fornuft bort fra hva som kunne tjent Finnmark og Nordkapp. Man tenkte utelukkende på seg sjøl, og solgte likevel i et evighetsperspektiv på avbetaling til et selskap, som de siste årene hadde endret karakter fra driftsselskap til utleieselskap. Og dette selskapet fulgte allerede en praksis som vi advarte om i flere år, og som i følge Fylkesmannen for Troms og Finnmark noen dager etter kontraktinngåelsen, betød praksis som misbrukte Friluftslovens paragraf 14. RICA drev ulovlig helt fra starten av sin virksomhet på Nordkapp, med ulovlig høye inngangspriser og overføringer av store overskudd fra Finnmark til eierne på Oslo Vest.


Lindkvist og Nordkapp-kontrakten

– Knut Bjørn Lindkvist og FeFo blir nok ikke enige, skriver Robert Greiner.


Til slutt, Robert Greiner, din forståelse av «bebygde» eller «opparbeidede» arealer, viser en logisk brist (også hos FEFO siden jeg regner med at ditt syn representerer din arbeidsgiver). Kontrakten fra 1994 sier eksplisitt at fester har rett til «opparbeidede eller bebygde arealer». Så skillet finnes semantisk både hos de som utformet tidligere kontrakter, og i virkeligheten. Nordkapphallen står selvsagt på en opparbeidet og bebygd tomt. Om denne har det aldri vært noen tvil! Men hva med andre arealer uten noen bebyggelse, som for eksempel en biloppstillingsplass? Hjelpemidlet ditt burde være fasiten som finnes hos Fylkesmannen for Troms og Finnmark den 19. desember 2019 som sier: «…. «parkeringsplasser og stier og gjerder» kan klassifiseres som «opparbeidet friluftsområde på Nordkapp-platået». Men enda verre for FEFO, RICA hadde sagt dette for lengst. I søknaden til Nordkapp kommune i 2012, betegner RICA sjøl parkeringsplassen som 100 prosent for friluftsfolket (se tabell 3 hos Fylkesmannen). En tredje kategori hører også med, nemlig «ikke-opparbeidet friluftsområde» (det meste av Nordkapp-platået) som er beskyttet av Nordkapploven av 1929. Det reelle valget for RICA burde selvsagt vært det som da gjensto, «opparbeidede eller bebygde arealer». Hva hadde da RICA valgt? Om FEFO gjorde jobben sin?

Nei, Greiner, det er mange ting ved FEFO som skremmer. Ikke bare er dere tilsynelatende kunnskapsløse om Nordkapp-historien, men FEFO trenger opplagt, både et crash-kurs om Friluftsloven, og ikke minst evnen til å anvende rettskildene forøvrig etter virkeligheten.

Av Knut Bjørn Lindkvist