Elektrifisering av Norge - uten vindkraft

Dagens norske klimapolitikk er ikke seriøs. Vindkraftutbygging i Norge er en kombinasjon av et ufattelig dårlig klimatiltak og en hemningsløs rasering av norsk natur, mener Odd Handegård.

Skal det antatte behovet dekkes må antallet vindturbiner tidobles, til nesten 10.000 stykker, skriver Odd Handegård.   Foto: Arkivfoto

Meninger

Den planlagte elektrifiseringen av Norge innen transport og industri, framstilles som viktige klimatiltak. Men kan en slik påstand stemme? Det er ingen som vet nøyaktig hvor mye energi som trengs for å fullelektrifisere Norge - gjetningene varierer fra 20 TWh til 80 TWh (halvparten av norsk fornybar energi). Uansett hva tallet måtte være, er myndighetene skråsikre på at den krafta som trenges, i hovedsak må komme fra vindkraft, først fra landvind og seinere fra havvind, og lite fra annen ny energi.

I utgangspunktet starter norsk klimapolitikk med en merkelig feilslutning: Norge er nærmest en klimaversting. Men ser vi etter, ligger Norge i realiteten så langt foran andre land i klimaarbeidet at vi ikke ville ha skimtet dem om vi hadde snudd oss. Dette gjelder både el-bilene og norsk industri. Den kraftkrevende industrien er trolig Norges fremste klimatiltak - den bruker for det meste vannkraft uten offentlige avgifter. I resten av verden brukes i hovedsak fossil energi. Norsk industri bør derfor ikke uten videre overbelastes med ytterligere, overdrevne og kostnadskrevende «klimatiltak» slik EU foreslår og som kan forverre norsk industris konkurransesituasjon (bruk av hydrogen m.m.). Det nytter ikke å starte en klimadebatt med å baktale norsk industri slik mange politiske partier gjør i dag.

Og like ille som nye, kostnadskrevende elektrifiseringstiltak i den kraftkrevende industrien, blir det å elektrifisere de gassdrevne turbinene på sokkelen. Den gassen man sparer, vil bli eksportert sammen med annen gass. Det eneste man oppnår, er at klimagassutslippene vil bli flyttet fra det norske klimaregnskapet til regnskapet i diverse EU-land. En slik kreativ regnskapsføring betyr ingenting for klimautviklingen. Skal man redusere de norske CO2-utslippene, må man heller redusere norsk olje- og gassproduksjon noe, men akkurat det foreslår verken regjeringen eller de viktigste opposisjonspartiene.

Kraftnæringen hevder at 10-15 TWh ekstra energi er tilstrekkelig for å erstatte den fossile energien i norsk industri, og at 50-80 TWh vil holde om man også inkluderer sokkelen, transportsektoren, nye datasentre og mer eksport av kraft til EU når to nye kabler snart settes i drift. Vi har i dag som kjent et kraftoverskudd som varierer mellom 0 til 20 TWh. Kraftmyndighetenes viktigste energiløsning vil bety en 10-dobling av tallet på vindturbiner for å dekke det antatte «behovet», altså nesten 10.000 turbiner i Norge, særlig langs kysten. Dersom Norge skal følge opp kravene som snart vil komme fra EU, blir tallet vesentlig høyere.

Myndighetene og miljøorganisasjonene prater på inn- og utpust om å redusere de globale klimagassutslippene. I realiteten gjøres det lite de fleste steder i verden. Mengden av vind- og solkraft øker riktignok litt, men det gjør også produksjonen og bruken av fossil energi. Den fornybare energien kommer på toppen av den fossile. Ettersom verdens forbruk av energi nå nærmer seg 200.000 TWh energi årlig (det meste fossil), og ettersom mengden av elektrisitet nærmer seg 30.000 TWh (der minst 80 % av elektrisiteten er lagd av kull og gass), betyr 10-15 TWh for å skifte ut fossil energi i norsk industri (og inntil 80 TWh om sokkelen etc. plusses på), praktisk talt ingenting for det globale klimaet. Særlig når konsekvensene er kolossale ødeleggelser av norsk natur.

Standardargumentet i klimadebatten har i 20 år vært at «alle monner drar», også alt småtteriet. Klimaarbeidet er angivelig en dugnadssak der alle må bidra noe. Men summen av en del småtteri blir dessverre fortsatt småtteri, så lenge nesten ingen reduserer utslippene sine. Det er derfor liten grunn for Norge å late som om vi berger kloden ved å rasere store deler av Norge. Det enkle budskapet må derfor bli at Norge bør elektrifisere akkurat det lille vi har energi til å klare – uten vindkraft.

Dagens norske klimapolitikk er ikke seriøs. Vindkraftutbygging i Norge er en kombinasjon av et ufattelig dårlig klimatiltak og en hemningsløs rasering av norsk natur. Klimagevinsten tilsvarer ikke mer enn hva en person på slankekur oppnår ved å klippe håret. Og det hjelper ikke særlig om også andre klipper seg.

Odd Handegård, Tromsø