– Vi ønsker ikke en angstkultur

– Kan kommunen framlegge oversikt over antall varslinger, spør Bjørn S. Odden i dette innlegget.

Bjørn Odden mener varslingsrutiner skal være et verktøy for forbedringer.  Foto: Magne Kveseth

Meninger

Varsling er kanskje det viktigste redskapet for økt sikkerhet, trivsel og utvikling i kommunen vår. Et godt ytringsklima er avhengig av god ytringsbetingelser der de ansatte kan stå fram med bekymringer og kritiske ytringer til ledere og kolleger, uten å frykte utfrysing, mobbing eller represalier.

Varsling skal ikke oppfattes som «angiveri» eller forsurende, tidkrevende og splittende. Ingen tror at alle rutiner og driftsformer er ufeilbarlige. Varsling åpner for justeringer og nødvendig nytenking. Husk ordtaket: «Den som gjør en feil og ikke retter opp feilen, gjør en ny feil».  

Gode ledere oppfatter varsling som en utfordring og et verktøy for å skape øket sikkerhet, bedre rutiner og positiv utvikling. Gjennom velfungerende varsling utvikles et godt arbeidsmiljø, man unngår ukulturer og sikrer at lovbestemte rutiner og regelverk etterfølges.

Alta kommune har på mange måter en velfungerende og dyktig administrasjon. Det er derfor uforståelig at de ikke bygger opp en varslingskultur der de ansatte forstår at varsling ikke bare er tillatt, men sterkt ønsket. Nå blir varsling oppfattet som noe negativt, bekreftelse på varsling blir sjelden gitt og oppfølging skjer i liten grad.

De ansatte frykter negative reaksjoner dersom de varsler og manglende respons, oppfølging og tilbakemelding gjør at mange slutter å engasjere seg i det som skjer på arbeidsplassen. Angsten og uviljen mot varsling sprer seg oppover i ledersystemet og må bekjempes fra toppnivå. Administrasjonen må endre grunnleggende holdninger og spre informasjon og forståelse for intensjonene og formålet med varsling.

En rekke undersøkelser nasjonalt viser at mange føler ubehag og angst for å varsle. Mange alvorlige flyulykker skjedde fordi noen flykapteiner var så autoritær at de med lavere grad ikke turte å si fra når situasjoner var i ferd med å oppstå. Redsel for varsling hører hjemme i diktaturer og politi stater og er  ikke en ønsket faktor i vår kultur!

Vi ønsker ikke en angstkultur der lederne er opptatt av sitt rykte og sin egen ryggdekning, mens arbeidstakerne og pasientenes trivsel og trygghet, som alltid skal komme i første rekke, blir tilsidesatt. De ansattes tilhørighetsfølelse og trivsel øker når de føler at deres bidrag til sikkerhet, trivsel og velfungerende rutiner blir verdsatt. Sykefravær og konfliktsituasjoner vil reduseres og arbeidstakernes årvåkenhet og interesse for arbeidsplassen vil øke.

Varslingssystemer er en lovpålagt del av HMS-systemet som kontrolleres av Arbeidstilsynet. Det er ikke nok at papirene i HMS-mappa er i henhold til lovens krav. Loven krever også at man foretar systematisk overvåkning og gjennomgang av intern kontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.

Kan kommunen framlegge oversikt over antall varslinger, og hvor mange av varslerne som fikk bekreftelse på varslingen. Hva ble resultatet av varslingen og hvem ble orientert om disse resultatene som vi alle skal lære av?

De som har gjort feil skal ikke henges ut, men den generelle erfaringen eller lærdommen skal komme alle til nytte. Arbeidstilsynet og kommunens ledelse må sørge for at HMS-instrukser og regelverk blir et aktivt redskap og ikke papirer i en påtvunget dokument mappe.

Bjørn S. Odden