– Kirken må lære av historien

– Det er ikke til å legge skjul på at kirken har en lite ærefull historie når det gjelder behandlingen av ulike minoriteter, mener bispedømmerådet.

Illustrasjonsfoto om salmebok.  Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Meninger

Den siste tiden har det pågått en heftig debatt både i redaktørstyrte medier og på sosiale plattformer om kirkens forhold til den kvenske minoritetsbefolkningen. Vi hilser debatten velkommen. Det er kun gjennom et åpent og tydelig ordskifte at vi kan få innsikt i folks opplevelse av den kirken de tilhører. Og det er gjennom å lytte og lære at vi kan komme nærmere de menneskene kirken er satt til å tjene.


– Er læstadiansk salmetradisjon farlig for vår helse eller teologi?

– Har underkjent den faglige kompetansen til salmekomiteen, skriver Egil Sundelin.

 

Det er ikke til å legge skjul på at kirken har en lite ærefull historie når det gjelder behandlingen av ulike minoriteter. På samme måte som storsamfunnets institusjoner forøvrig, har kirken vært en tydelig aktør i fornorskningspolitikken overfor minoritetsbefolkningene i vårt land. Det var derfor en milepæl i norsk historie da Stortinget i 2017 nedsatte Sannhets-og forsoningskommisjonen for å undersøke hva samer, kvener og norskfinner ble utsatt for gjennom offentlige myndigheters praksis fra midten av 1800-tallet og fram til vår tid. Kommisjonen skal se på hvilke ettervirkninger fornorskningspolitikken har fått og hvilke tiltak som trengs for å skape forsoning.

Alle som arbeider eller har verv i kirken må være seg bevisst denne delen av vår historie. Men et særlig ansvar påhviler oss som har lederansvar i kirken. I Nord-Hålogaland bispedømme gjelder dette både den administrative ledelse ved stiftsdirektøren, og det kirkepolitiske lederskapet ved bispedømmerådet, hvor også biskopen er representert. Som ledere i kirken må vi være lydhøre overfor den sårbarheten som flere minoritetssamfunn fremdeles lever med. Mange mennesker bærer med seg vonde erfaringer fra flere generasjoners opplevelser og preges av det den dag i dag.

  Debatten om kirkens forhold til den kvenske minoritetsbefolkningen har i det siste spesielt dreid seg om et salmeprosjekt i regi av Nord-Hålogaland bispedømme. Gamle og nye kvenske salmer er samlet inn av en fagkomité og systematisert for utgivelse i et eget hefte, som igjen er tenkt å danne grunnlag for en kvensk salmebok. Håndteringen av dette prosjektet har beklageligvis vært preget av mangelfull kommunikasjon og motstridende oppfatninger. Det bidro til at bispedømmerådet ikke hadde god nok innsikt i alle sider ved salmeprosjektet da rådet i vårt aprilmøte gjorde vedtak i saken –  noe som førte til at vi valgte å ta prosjektet opp til ny vurdering i et ekstraordinært rådsmøte 19. juni.

  Bispedømmerådet vedtok i dette møtet en enstemmig uttalelse hvor vi beklager at det er skapt usikkerhet om hvorvidt det er vilje til å videreføre og utvikle salmeprosjektet på en måte som fullt ut ivaretar denne rike og verdifulle salmetradisjonen. Rådet vedtok også at vi ønsker medlemmene fra den første komiteen med i det videre arbeidet, både med tanke på den fagkompetansen de representerer og for å kunne ha kontinuitet i arbeidet. Likeså understreket rådet at utvalg for kvensk kirkeliv må kobles på i god dialog med salmeprosjektet. Vi mener også at forslag på medlemmer til dette utvalget må gjennomgås med tanke på å sikre at flertallet av de som blir valgt inn har kvensk bakgrunn.

  Gjensidig tillit og respekt er nøkkelbegreper dersom vi skal kunne ha en kirke der alle opplever seg sett og verdsatt. Vi i Nord-Hålogaland bispedømmeråd har gjennom denne prosessen erkjent at vi må være enda tettere på når kirken skal løfte store og viktige prosjekter. Ikke minst må vi sørge for å ha nær og god dialog med menigheter og grupperinger i kirken generelt og med de mest utsatte og sårbare spesielt. Det vil være en praksis helt i tråd med de verdiene som kommer til uttrykk i kirkens visjon om å skape «mer himmel på jord».

Nord-Hålogaland

bispedømmeråd