– Det er mulig å se for seg en verden med mye mindre bruk av betong

– Hva skjer med livet i kjosen, spør Anne Stokke.

Anne Stokke i MDG er bekymret for livet i kjosen.   Foto: Privat

Anne Stokke i MDG.  Foto: Presse

Meninger

Jeg viser til og sitere fra Altapostens oppslag 26.06 om Jaro og deres arbeid for å få til en mer bærekraftig produksjon og Jaros kritikk av naboer og politikere.


– Det er nesten umulig å se for seg en verden uten betong

Jaro vil ta i bruk ny forskning for å få til en mer bærekraftig produksjon.

 

Olav Jørgensen sier at vi (politikere og naboer) ikke har kunnskap:

Jeg, naboene og mange svært engasjerte altaværinger kritiserer Jaro for å ville ta i bruk jordbruksland (LNFR-område) hugge skog, og å fylle igjen deler av kjosen. Om dette  har jeg svært god kunnskap, Universitetsfag i botanikk, zoologi og økologi.

Har Jaro og Jørgensen kunnskap om kjoser, om økologi, om rødlistede arter, om hvor mye Co2 som lages i kjoser og våtmarker? De svarene som ble gitt av Jaro tyder på en kunnskapsløshet og arroganse. «Det Jaro skal gjøre gjennom utvidelsen har ingen konsekvenser for kjossystemet og natur».

Jørgensen uttaler at «det er redsel fra naboene som har utløst det hele. Så har de igjen engasjert en del politikere». Og så? Er ikke dette eksempel på et velfungerende demokrati? Jeg kan opplyse om at MDG har i to valgperioder hatt bevaring av både matjord og kjosene på programmet og jobber for dette.

For meg er det uforståelig å kjøpe en bondegård som er i drift og ligger i et definert landbruksområde, med planer om å bruke dette til industriformål. Å uttale i Altaposten «får vi ikke utvide, så flytter vi bedriften ut av Alta». Slike trusler har ikke plass i det jeg kaller et velfungerende demokrati. Har Jaro snakket med politikere eller sentrale personer i administrasjonen om denne utvidelsen? Har Jaro hørt om det nyetablerte industriområde på Skillemoen etablert av Alta kommune, med bl.a.stor plass for lagring?


Kan dette reverseres?

– Jeg spør om politikerene har peiling på hvor mye natur som blir ødelagt, spør Anne Stokke (MDG).

 

Jeg stilte i Altaposten debatt et spørsmål til Jaro angående  flytende betong som var dumpet i kjosen. Jaro har ikke svart meg på dette, men indirekte i avisoppslaget 26.06: «Jaro har et sedimenteringssystem som er unikt i Norge. Her renses betongslam gjennom tre kammer. Vannet blir også sendt til laboratorium for å sjekke om dette er innenfor de tillatte grenseverdiene før det slippes. Vi sjekker at det ikke tilfører en ny type forurensning og at dette er bra for miljøet» Dette tolker jeg slik:  betongslam er svært forurensende og må derfor gjennom en slik omfattende prosess. Hvorfor var det flytende betong i kjosen? Rapporteres dette til ISO 14001?

«Jørgensen legger til at de har alle tillatelser på plass». Hvorfor da fylle igjen kjosen, for litt senere å grave opp igjen fyllmassene? Ble det for mye bråk fra naboene? Jeg har bilde og det er tatt fra utsiden stående på forbygningen. Så mye var det igjen av kjosen, nå er det åpnet ca 30 m. nedover. Hva skjer med livet i den kjosen? Rapporteres dette til ISO 14001, som nevnt av Jaro handler dette om det ytre miljø.

Jeg har skrevet på FB-siden til Bevar Aronneskjosen at sementproduksjon er svært forurensende.  Bård Arntzen i Sintef opplyser i Altaposten at «Hele sju prosent av verdens totale CO2-utslipp kommer fra betong».

«Slam og betongrester er et problem for hele bransjen. Det samme er betong fra bygninger som rives. Forskerne jobber for å finne måter å ta dette inn igjen i produksjonen». Dette er Jaros beskrivelse av bedriften. Hvor mange år skal vi vente mens forskerne finner gode bærekraftige løsninger, om de i det hele tatt gjør det? Hele tilsvaret er en bekreftelse på at det jeg har påstått på FB er riktig. Det er en forurensende bransje som har problem i det grønne skifte. Sementfabrikken Norcem Brevik er blant verstingene (800 000 tonn CO2 utslipp) og derfor ønsker de CCS (karbonfangst og lagring). Vil det lykkes?


Kortreiste byggevarer og lokale arbeidsplasser

For hver lastebil med byggevarer produsert på Aronneskjosen spares mange hundre kilometer med langtransport ellers i landsdelen, mener Vetle Houg.

 

Landbruksnemnda:

Jaro-saken: – Ap er definitivt ikke uenig med oss selv

Vil Jaro få grønt lys for å gå over den grønne linje i arealplanen?

 

– Vi behandler noen entreprenører som kriminelle mens Jaro skal få gjøre som de vil. Det går ikke an!jørn suh

Jørn Suhr er hoderystende oppgitt over politikere og byråkrater som med åpne øyne driver med det han mener er «ekstrem forskjellsbehandling».



Naboer ut mot Jaro-planer, vil stanse utvidelse inn på jordbrukseiendom

Tar bladet fra munnen og går i strupen på industriaktøren.

 

Det er positivt at bransjen og Jaro arbeider for å få ned klimaavtrykket og at de er med i et forskningsprosjekt. I avisinnlegget grønnvaskes produktene ved å skrive så mye om rensing av betongbiler. Hvor mange prosent utgjør prosjektet med å rengjøre betongbilene? 1-2 prosent?  Hvordan vaskes bilene i dag og hvor blir slammet av? Jaro jobber også med hvordan de kan bruke øvrig betongavfall i produksjonen og gjenbruk av brukt betong. Spørsmålet mitt blir derfor - hvorfor knuse betong og fylle dette i natur? Er det bærekraftig? Hva med alt betongstøvet av knusingen? Hva skjer med dyreliv, insekter, planter i nærområde? Hvor mange år vil det ta før Jaro kan gjenbruke gammel betong? Hvorfor har ikke Jaro respekt for natur (jf bilde over) og ser verdien av landbrukseiendommer? Slike verdier nevnes ikke av en bedrift som er opptatt av bærekraft.

Norge skal kutte klimagasser jf Parisavtalen. Jeg er derfor glad for at mange velger å bygge med tre framfor betong (jf Omsorgssenteret), pusse opp framfor å rive (jf gamle S-laget i Talvik), bruke skiferstenger framfor betong langs veier og i tunellinnganger, bruke skifer, knust skifer og grus framfor betongfliser i oppkjørsler. Det er mulig å se for seg en verden med mye mindre betong. Jeg ønsker imidlertid industrien lykke til med det grønne skifte. Men i dag er de miljøverstinger.

Anne Stokke

MDG