– Heis regnbueflagget i Alta!

– Det kommer noen etter meg, og jeg unner ingen av dem den samme oppveksten jeg hadde, skriver Kristoffer Karjalainen.

Kristoffer Karjalainen håper Alta kommune heiser regnbueflagget i hjembyen.  Foto: Privat

Meninger

Tidligere denne uka leste jeg i Altaposten at Alta Høyre vil heise regnbueflagget 27. juni på Altas kommunale flaggstenger. Dette for å markere den offisielle pride-måneden som er til for å feire skeiv kjærlighet, og kjønns- og seksualitetsmangfold. Jeg ble sjeleglad av å lese denne saken, men da jeg scrollet i kommentarfeltet ble jeg brått minnet på den brutale virkeligheten. Kampen for våre rettigheter er så langt fra over.


– Vi bør heise regnbueflagget

Alta Høyre ber om at flagget heises på kommunale flaggstenger.

 

Jeg var selv skeptisk til pride-feiringen i tenårene mine. Allerede i femte klasse på Elvebakken skole ble jeg mobbet, forfulgt og banket av de andre elevene. De kalte meg «homo» daglig, noe jeg selv ikke helt visste hva betydde på den tiden. Dette medførte at min personlige reise for å finne min seksualitet ble utrolig vanskelig. Å erkjenne at jeg var skeiv var som å gi alle mobberne rett. De visste at jeg var skeiv før jeg visste det selv.

Selv etter at jeg innså at jeg var skeiv, tok det lang tid før jeg kunne si det høyt. Pride-feiringen var derfor veldig fjern for meg. Jeg ville bare at folk skulle slutte å bry seg om min seksualitet, og var på ingen måte klar til å feire den ved å gå i tog i fargerike klær. Så gikk det opp for meg at en endring ikke vil skje, om alle gjorde som meg. Jeg skjønte at vi trenger denne feiringen, som en motvekt til alt det vonde, og som et tydelig signal på at vi finnes, at vi er mange og at vi er forskjellige.

25% av verdens befolkning mener at det burde være ulovlig å elske en av samme kjønn, i følge Stonewalls internasjonale forskning. Det kommer også frem at selvmordsraten blant skeive er betraktelig høyere enn hos andre. Disse tallene overrasker meg ikke, og jeg tror også at de i høyeste grad stemmer overens med situasjonen i Alta. Jeg kjenner til mange i Alta som ikke tør å stå frem som skeive, på grunn av manglende aksept i familie og lokalsamfunn. Dette må kommunestyret i Alta gjøre noe med, og en veldig enkel start er å heise regnbueflagget.

Det er utrolig at dette i det hele tatt er en diskusjon i 2020. Det burde allerede vært en selvfølge at Alta kommune flagger regnbueflagget hvert år. For denne kampen angår ikke bare Oslo, den angår oss alle. Jeg har kommet langt siden jeg gikk i femte klasse, men jeg må fremdeles tåle å bli trakassert når jeg går på byen i Alta. Nå vil jeg fortelle om mine opplevelser, for å forhåpentligvis spare noen for dem i fremtiden.

Det kommer noen etter meg, og jeg unner ingen av dem den samme oppveksten jeg hadde. Derfor vil jeg avslutte med å si til Alta Kommune: hvis det koster dere så mye å heise regnbueflagget – tenk hvor mye det kostet for meg å gå på skolen.

Kristoffer Karjalainen