– Er læstadiansk salmetradisjon farlig for vår helse eller teologi?

– Har underkjent den faglige kompetansen til salmekomiteen, skriver Egil Sundelin.

Illustrasjonsfoto.  Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix

Meninger

I 2016 blei jeg av Nord-Hålogaland bispedømmeråd oppnevnt som medlem i Utvalg for kvensk kirkeliv, sammen med Elin Seppola Brandvoll, Bardu/Storfjord, Arne Skare, Porsanger og Kristin Mellem, Tromsø. Jeg har gjennom et langt liv opplevd tilfeller av strukturell makt i akademia og i politikken. Nå opplever jeg det samme fra bispekontoret i Tromsø.

Her har jeg vært naiv. Den strukturell makta kjennetegnes ved at noen har makt basert på formelle strukturer som sikrer at bestemte posisjoner gir dem makt over andre. På mange måter viser denne saka hvordan forlengelsen av fornorskinga overfor kvenene fortsetter gjennom strukturell makt også i kirka. Man skulle tro at tida hvor læstadianerne var en av kirkas hovedfiender var over, og at vi nå tåler å høre den tradisjonelle salmesangen.

Ett av våre handlingsmål i Utvalg for kvensk kirkeliv var at de kvenske og finskspråklige åndelige sangene, knyttet til læstadiansk salmetradisjon, skulle fram i lyset gjennom prosjektet «Gamle salmer mot nye tider». Anbefalingen vår blei fulgt opp av bispedømmerådet. Finansieringa av prosjektet kommer i hovedsak fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet(KMD). Midlene er øremerket prosjekter for nasjonale minoriteter. Det er derfor klare regler for hvordan midlene skal disponeres! Prosjektet blei ledet av Kristin Mellem, Tromsø, som både har brei kunnskap om læstadiansk kirkeliv, kvensk kultur og identitet og er aktiv musikkutøver.

I fellesskap, mellom prosjektansvarlig og bispekontoret blei det satt opp aktuelle navn for en salmekomite.

Komiteen bestod av:

Bjørn Andor Drage: Professor ved UiT og Nord universitet, internasjonal konsertorganist, komponist, kunstnerisk leder/dirigent for Vokal Nord, har gjennom en årrekke jobbet med kvensk og samisk materiale, medlem av samisk koralbokkomité.

Håvard Skaadel: Dr. art i hymnologi, en av landets fremste forskere innen pietistisk salmetradisjon/religiøse folketoner, medlem av samisk koralbokkomité.

Kristian Paulsen: Kantor i Tromsdalen/Ullsfjord, stor kunnskap om læstadiansk og samisk/kvensk salmetradisjon, leder av Samisk koralbokkomité.

Peter Vang: Kantor i «Kvenkirka» i Nordreisa, musiker i det Nord-Tromsbaserte Kultnett med stor kunnskap om kvenske salmer og folkemusikk.

Annimari Pelli: Opprinnelig finsk kantor, kjenner ulike pietistiske retninger i Finland. Anerkjent musiker med tidligmusikk som spesialfelt.

Arne Skare: «Kvenprest»/sokneprest i Porsanger, tidligere medlem i Utvalg for kvensk kirkeliv, medlem av NKF sitt kirkeutvalg.

Kristin Mellem (prosjektleder): Musiker/lektor, har jobbet med kvensk musikk/kulturarv gjennom 30 år, internasjonal konsertvirksomhet med kvensk materiale, har vært rådgiver i NHBDR og Troms fylkeskommune med samisk/kvensk saksansvar, prosjektleder for 15 kvenske salmer i Norsk salmebok 2013.(NRK kvensk 25.05.2020)

 I vår stod gruppa klar med et prøvetrykk av salmeheftet,15 eksemplarer, for videre bearbeiding og redigering. Så opplever vi at den strukturelle makta ved bispekontoret aksjonerer. I forslag til vedtak i bispedømmerådet foreslår bispekontoret at komiteen takkes, pkt. 1: «Nord-Hålogaland bispedømmeråd takker komiteen for et svært viktig arbeid der den kvenske salmetradisjonen synliggjøres og vitaliseres.» Samtidig foreslår kontoret under pkt.2 at heftet ikke skal trykkes. «På bakgrunn av den faglige vurderinga av salmeheftet vedtar Nord-Hålogaland bispedømmeråd at prosjektet avsluttes og heftet ikke trykkes opp for distribusjon»

Spørsmålet blir: Hvordan skal intensjonen i forslaget pkt.1, at salmetradisjonen er viktig, at den skal synliggjøres og vitaliseres bli gjennomført, når en i forslaget under pkt.2 foreslår at heftet ikke skal bearbeides og distribueres?

Valget av salmer har ikke vært gjort av tilfeldige personer. Ser en på salmekomiteens faglige bakgrunn, finner vi knapt bredere kunnskapsgrunnlag i regionen om læstadiansk, finsk, kvensk og samisk salmetradisjon, slik den har utviklet seg i de læstadianske menigheter i regionen. Likevel hevder bispekontoret at det vil være vanskelig å gi ut salmeheftet «særlig med hensyn til tilgangen på kvensk faglighet» Klarere kan ikke motstanden mot å gi ut læstadianske salmer uttrykkes!

For å bygge opp under sine holdninger, har bispekontoret søkt faglig bistand hos en Islandsk hymnolog- en ekspert på kristen sangtradisjon!!

Det må i all beskjedenhet være lov å stille følgende spørsmål til bispekontoret:

Hvilke kunnskaper har hymnologen om læstadiansk, kvensk og finsk salmetradisjon i regionen? Fikk han overlevert prosjektbeskrivelsen og mandatet for prosjektet og sist men ikke minst sluttrapporten fra prosjektleder? Uten disse dokumentene vil det være vanskelig å foreta en vurdering av prosjektresultatet. I NRK kvensk 28.5.20 bekrefter Stiftsdirektøren at han ikke kan si hva konsulenten har fått. Hvorfor ikke? Ser en på saksdokumentene til bispedømmerådet, består de av prøveheftet av 13.03. 20, en saksorientering og en vurdering gjort av en hymnolog uten kvensk- eller finskspråklig kompetanse.

Dersom den innleide konsulenten hadde fått prosjektrapporten, ville han visst følgende:

1. Utvalg for kvensk kirkeliv har et uttalt mål om å prioritere å løfte, tilgjengeliggjøre og formidle den sangtradisjonen som bærer kvenske karakteristika, og som er hjemmehørende i et kvensk tradisjonsmangfold. Derfor skal de kvenske og finskspråklige åndelige sangene, hovedsakelig fra læstadiansk tradisjon, være fundamentet i en framtidig kvensk salmebok. (....) Prosjektet ønsker at originale og tradisjonelle tekst- og melodivarianter skal beholdes, av respekt for sangenes kulturelle egenart og innhold - og av respekt for tradisjonsbærerne i de kvenske og læstadianske miljøene. (Prosjektrapport s, 6)

Hymnologen kommer til at første delen (salmene 1-33) er «preget av pietistisk og læstadiansk tradisjon». Det som går igjen er «kampen mot fristelser, synden og den onde og lengselen etter himmelen». «Menneske-synet er ofte mørkt og negativt». Videre fastslår han at sangen ikke alltid er overførbart til det kollektive. Innholdet har et svært individualistisk perspektiv, er myntet på privat bruk og ikke som kollektive kirkesalmer.

Dette er bare noen av de karaktertrekk hymnologen klarer å finne ut om den læstadianske salme-tradisjonen. Dette bygger altså bispekontoret på i sin konklusjon når kontoret legger saken fram for bispedømmerådet. Hvorfor finner en ikke prosjektbeskrivelsen, kontrakten for salmeprosjektet, og prosjektrapporten som saksdokumenter til rådet? Hva med en kompetanseoversikt av salmekomiteen? Sist men ikke minst: Hvorfor fikk ikke salmekomiteen vite om den eksterne konsulenten slik at de kunne imøtegå hans evaluering på et faglig grunnlag?

Det bør ikke være noen overraskelse for bispekontoret at salmetekstene i den læstadianske tradisjon også er pietistiske og kan være individualistiske. Til denne tradisjonen har både det samiske, kvenske og finske språket sterke band og det har vært et viktig bidrag til å bevare språket. I de fleste læstadianske menigheter og hjem oppleves tekstene som oppbyggende. Derfor er nok dette årsaken til at den læstadianske salmesang oppleves så kraftfull og kollektiv, og kan høres i menigheter fra Ofoten til Varanger. Dette er noe av det som kommer fram i prosjektet og kan ikke underslåes. Menneskets liv består ikke bare av gleder og positive opplevelser. Også de tunge sider av vårt liv kommer derfor fram i salmetekster. Ikke bare i de læstadianske menigheter. Bispekontorets behandling av saken oppleves av mange som en krenkelse av både identitet, kultur og tilhørighet.

Er det slik å forstå at bispekontoret meiner tekstene kan være helseskadelige, eller er det teologiske «krumspring» som ligger bak bispekontorets holdninger til tekstene? Eller er det slik at det er språklige årsaker til at bispekontoret ikke ønsker å gi ut disse salmene?

Epilog:

Da bispedømmerådet behandlet saken, endret de bispekontorets forslag til vedtaket:

1. Nord-Hålogaland bispedømmeråd takker komiteen for et svært viktig arbeid der den kvenske salmetradisjonen synliggjøres og vitaliseres.

2. Bispedømmerådet ber administrasjonen om å oppnevne en ny komite som får tatt arbeidet videre på bakgrunn av de innspill som er kommet, slik at det kan gis ut et salmehefte med kvenske salmer. Det anføres spesielt at Samisk kirkeråd sitter på kompetanse på dette feltet, og det er ønskelig at de konsulteres.

Konklusjonen på vedtaket er at bispedømmerådet har underkjent den faglige kompetansen til salmekomiteen og henviser bl.a. til kompetanse i Samisk kirkeråd. Vet bispedømmerådet at tre av medlemmene i salmeutvalget, de har avsatt, er medlemmer i samisk koralbokkomité? En av dem er i tillegg leder!

Bispekontorets negative holdning til læstadianske tradisjonssalmer er klar, men spørsmålet blir om vedtaket i bispedømmerådet er gjort med bakgrunn i de dokumenter som normalt tilhører en sak –  etter god forvaltningsskikk- eller om rådet bare har fulgt anbefalingene fra bispekontoret? Eller dreier det seg om et faglig karakterdrap av salmekomiteen – et autoritært kunnskapsløst eller beslutningsvegrende vedtak?

Egil W. Sundelin

Tidligere medlem

Utvalg for kvensk kirkeliv