– En slik plan må brukes, ikke havne i en skuff

Knut Ingar Olsen tar i dette innlegget for seg kampen mot forskjells-Norge og retten til å ha et sted å bo.

Knut Ingar Olsen i Rødt ber om at boligplanen som verktøy tas i bruk.  Foto: Arkiv

Meninger

Vi har skyhøye boligpriser i Alta, og kommunen har ikke vært flink nok til å gi vanskeligstilte tilgang til boligmarkedet. Det ønsker Rødt å gjøre noe med. Rødt fremma en interpellasjon til marsmøtet i kommunestyret og etterlyste boligkontoret som er beskrevet i kommunedelplanen for boligpolitikk. Alta kommune har utarbeidet en meget god plan for boligpolitikk, «Alta - et godt sted å bo». En slik plan må brukes, ikke havne i en skuff. Planen blei vedtatt i juni 2019, men intet var foreløpig gjort. Dessverre blei kommunestyremøtet avlyst da koronaepidemien slo til. Etter mai-møtet tok styringspartiene æren for at boligkontoret blei vedtatt oppretta.

Alta har fattige familier og barn. Allerede i 2017 hadde Alta mer enn 1000 innbyggere som var fattige ut fra nasjonale definisjoner. Tallet er ikke mindre i dag, og Rødt ser det som en av våre viktigste oppgaver å bidra til at de skal kunne skaffe seg og beholde en god bolig. Dette er en del av kampen mot forskjells-Norge og forskjells-Alta. Forskjellene øker i Norge og i Alta. På 30 år har den rikeste prosenten i Norge doblet sin andel av inntektene. Andelen barn som vokser opp i fattigdom øker, mens antall milliardærer har femdoblet seg på 15 år.

Rødt mener løsninga på forskjells-Norge ligger i grunnleggende endringer når det kommer til maktfordeling og eierskap. Boligmarkedet skaper og forsterker økonomiske forskjeller. For ungdom, lavlønte eller midlertidig ansatte er det nesten umulig å komme seg inn på markedet. Samtidig har boliger blitt et lukrativt spekulasjonsobjekt for dem som har mye penger. Dette er urettferdig og krever andre politiske løsninger enn det markedet kan tilby.

Bolig er et livsnødvendig gode, og bør ikke være et spekulasjonsobjekt for de rike. Boligprisene har steget tre ganger så mye som reallønna fra 1993 til 2017, det betyr at vi bruker stadig større andel av lønna vår på et sted å bo. Hoveddrivkraften bak denne utviklinga er at det er for lite boliger på markedet, og at bolig brukes som spekulasjonsobjekt av de med formuer.

Boligmarkedet skaper og forsterker økonomiske forskjeller. Det er to grupper i markedet: De som er inne, og de som er ute. For dem som er ute betyr økte priser at de 15 % som kreves i egenkapital blir et stadig større beløp de ikke har. Det er først og fremst de som eier flere boliger som nyter godt av boligprisveksten, og mange spekulerer i dette. Avkastningen er mye større enn å investere i produktive næringer.

Norske boligpriser ligger på et historisk høyt nivå. Dette fører til stadig større låneopptak. Spesielt for folk uten en pengesterk familie i ryggen kan prisfall, renteøkning og arbeidsledighet utløse en personlig gjeldskrise. Det bør være mulig å ha et sted å bo uten at en utsetter seg for denne risikoen. Rødt vil ha en boligpolitikk som demper prisgaloppen, og som gjør det mulig med kjøp og salg utenfor markedet. I kampen mot fattigdom, er retten til et sted å bo helt grunnleggende. I dette arbeidet er kommunedelplanen for boligpolitikk, «Alta – et godt sted å bo», et godt verktøy.

Knut Ingar Olsen

Leder Rødt Alta